Publisert 30. april 2021 kl. 11:53
Mandag denne uken startet lønnsforhandlingene i staten. Da møtte de forhandlerne fra de fire hovedsammenslutningene (Unio, LO, YS og Akademikerne) statens personaldirektør og la fram sine respektive krav.
Men torsdag ettermiddag brøt LO, YS og Unio forhandlingene. Akademikerne fortsatte imidlertid forhandlingene med staten. Men fredag morgen ble det brudd der også.
– Statens tilbud vil i realiteten gi våre medlemmer reallønnsnedgang. Derfor ber vi nå om bistand fra Riksmekleren, sier forhandlingsleder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat i en pressemelding.
Partene skal nå møtes hos Riksmekleren 25. mai. Frist for å komme til enighet er ved midnatt 27. mai.
Uenigheten mellom staten og arbeidstakernes organisasjoner handler om den økonomiske rammen.
Statens tilbud var en lønnsvekst på linje med frontfaget, altså avtalen mellom LO og NHO, som landet på 2,7 prosent. Hovedsammenslutningene krever imidlertid reallønnsvekst, altså minst 2,8 prosent.
Akademikerne skriver at de gikk inn i oppgjøret med krav om en «klar reallønnsvekst».
– Lønnsgapet mellom privat sektor og staten er stort og økte i fjor. Konsekvensen er at staten mister kompetanse den trenger for å løse samfunnskritiske oppgaver, sier Kari Tønnessen Nordli.
– Jeg er skuffet over at det ikke var mulig å komme frem til en løsning i årets forhandlinger. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen, som er på 2,7 prosent årslønnsvekst. Det er viktig å respektere frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser, sier han i en pressemelding.
