Av Hans Morten Haugen, dr. juris, dr. philos., professor i internasjonal diakoni, VID vitenskapelige høgskole, leder VIDs Forskningsetiske utvalg
Publisert 18. juni 2025 kl. 13:35
Forskningsetisk ansvar er tematisert i en rekke Aftenposten-kronikker. Jeg oppsummerer Diesen-debatten kort, før jeg drøfter loven, lovforarbeidene og norske og europeiske forskningsetiske retningslinjer.
Glenn Diesen har skapt oppmerksomhet om akademisk frihet, som han har – på linje med andre vitenskapelig ansatte. Det betyr ikke at han «er i sin fulle rett til å mene og skrive det han vil», slik Gisle Selnes skriver i Aftenposten 30.05. Tidligere ytringer fra Selnes og andre om at Diesen utsettes for «forfølgelse» er både usaklig og tydeliggjør ikke de særlige kravene som vitenskapelig ansatte må etterleve. Jeg var av de 50 som i mars skrev at vi var uenige i at «forfølgelse» er rett betegnelse på kritikken mot Diesen.
Verken Aftenposten-kronikker (Svein G. Holtsmark 30.05.; Aage Borchgrevink 27.05.; Kjetil Rolness 24.05.; Anki Gerhardsen 21.05.) eller brev sendt fra Den norske Helsingforskomité i 2024 til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ber om oppsigelse av Diesen. Norske universitetsrektorer støtter USNs håndtering. Jeg mener også at de 37 USN-kollegaene som markerer avstand til Diesens «politiske holdninger» ikke treffer.
Gerhardsen etterspør avklaring av seks påstander framført i NRK Debatten 20.05. Faktisk.no har faktasjekket, og gir Diesen rett om svak støtte til NATO-medlemsskap i den ukrainske befolkningen fram til 2014.
I vurderingen av Diesens ytringer finnes en rekke kilder som kan brukes. Jeg løfter fram rapportene fra FNs Independent International Commission of Inquiry on Ukraine, ledet av Erik Møse.
Resten av innlegget skal ikke handle om Glenn Diesen, men om tematikk som har kommet opp under de ulike debattene.
Jeg minner innledningsvis om at Høyesteretts Ankeutvalg uttalte i HR-2011-1314-U, avsnitt 8 at «ytringsfriheten, slik denne blant annet kommer til uttrykk i Grunnloven § 100 første ledd og EMK artikkel 10 nr. 1, gir svært vide rammer for hva en vitenskapelig ansatt kan si om faglige og administrative spørsmål, selv om dette innebærer å tale ledelsen eller andre midt i mot. Den frie akademiske meningsutveksling er en grunnleggende verdi, og en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne fylle sin oppgave i et demokratisk samfunn.» Deretter forklarte Høyesteretts Ankeutvalg hvorfor anken fra den oppsagte professoren likevel ikke kunne føre fram.
Forskningsetikklovens § 4 omhandler forskeres aktsomhetsplikt; konkret «å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder også under forberedelser til forskning, rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter.»
Når en person deltar i direktesendte debatter med den tyngden som en professortittel gir og søker å formidle hva ens forskning omhandler, faller dette inn under § 4, jf. formuleringen «rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter.»
Tilsvarende krav må gjelde for kronikker – som er spissere og knappere enn artikler, og som sjelden omtaler metodevalg og forskningsetiske forhold.
Dersom en forsker formidler ved klart selektiv kildebruk og det som framstår som ensidige tolkninger, i ulike kanaler og på egne youtube-kanaler, mener jeg at dette kan stride mot forskeres aktsomhetsplikt, konkret vitenskapelige normer for etterrettelighet og redelighet.
En annen lovbestemmelse har ordlyden «anerkjente forskningsetiske normer», nemlig § 8 annet ledd, om vitenskapelig uredelighet. Bestemmelsen har et objektivt krav, nemlig «alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer…» og et subjektivt krav, nemlig «begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.» Vi ser at begrepet «alvorlige brudd» brukes; gir lovforarbeidene hjelp til avklaring?
Det viktigste lovforarbeidet til forskningsetikkloven er Prop 158 L (2015-2016), der s. 35 omtaler «Ensidig eller forvridd tolkning av egne resultater og konklusjoner» som ett eksempel på «alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.»
Er begrepene «ensidig» og «forvridd» fra lovproposisjonen presise nok? Antakelig er det enklere å bli enige om hva som ligger i «ensidig». Dersom all tolkning skjer med utgangspunkt i et gitt verdensbilde eller ideologisk forståelse, og man ikke er åpen for å forstå et utsagn eller en kilde på andre måter er man ensidig. Hva som er «forvridd» kan handle om å tolke visse kilder med en gitt bakgrunn, på andre måter enn kilder med en annen bakgrunn.
I merknaden til foreslått § 4 heter det på s. 90 i Prop 158 L (2015-2016): «En forsker vil vanligvis ikke kunne påberope seg villedning om innholdet i anerkjente forskningsetiske normer.»
Slik regjeringen forstår det, skal det altså stilles betydelige krav til forskeres innsikt i anerkjente forskningsetiske normer; §§ 5 og 6 i loven stiller krav til institusjonen, om opplæring og om behandling av (angivelige) uredelighetssaker.
Lovforarbeidene stiller altså store krav til forskeren om kjennskap til «anerkjente forskningsetiske normer». Svært få vil makte mer enn å vise til hvor disse finnes. I tillegg til lovforarbeidene vil jeg løfte fram to:
For det første, Nasjonale forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH-retningslinjene) fra 2023. Disse sier i punkt 50 (utdrag): «En forsker som deltar i samfunnsdebatten som forsker, er forpliktet til å formidle vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger. Personlige meninger eller politiserte standpunkter bør ikke fremstilles som forskning.»
Selv om den aktuelle konteksten er forskning – og ikke «akademikeropprop», er jeg i tvil om hva som skal til for å utgjøre «politiserte standpunkter». Jeg fikk anledning til å reflektere over dette som del av et panel om akademisk solidaritet, i UiA-teltet under Arendalsuka 2024, i regi av Scholars at Risk og SAIH. Dersom en forsker uttaler seg – som forsker – helt i overenstemmelse med pressemeldinger fra statsministerens kontor i et land som har gjennomført en invasjon og er i aktiv krig er sannsynligheten stor for at vedkommende formidler politiserte standpunkter.
For det andre sier All European Academies’ (ALLEA) The European Code of Conduct for Research Integrity i sin oppdaterte versjon fra 2023 under overskriften Publication, Dissemination, and Authorship: «Authors are accurate and honest in their communication to colleagues, policy-makers, and society at large.»
Å så tvil – som forsker – om hvem som er overgriper og hvem som er offer – i en situasjon hvor stor og bred dokumentasjon faktisk finnes – er ikke i samsvar med kravene om å være nøyaktig og ærlig. Begrepet «honest» kan ut fra sammenhengen ordet står i også oversettes med «sannferdig», altså å søke sannhet og innsikt.
I tråd med § 2.2 i universitets- og høyskoleloven har vitenskapelig ansatte både akademisk frihet og ansvar.
