Akademisk frihet uten opphavsrett?
LUKK

Akademisk frihet uten opphavsrett?

Av Magnus Stray Vyrje, advokat

Publisert 1. september 2022 kl. 15:07

Nye arbeidsavtaler ved NORCE fratar forskere all råderett over sine åndsverk. NENT og NESH synes ikke å ha forstått den nedkjølende effekten på ytringsfriheten, skriver advokat Magnus Stray Vyrje.

De nasjonale forskningsetiske komiteene NENT og NESH avga før ferien en felles rådgivende uttalelse om den nye malen for arbeidsavtaler ved forskningsinstituttet NORCE. Sakens foranledning var at fire av fagforeningene ønsker å få vurdert om instituttets nye arbeidsavtale ivaretar akademisk frihet og forskningsetiske prinsipper.

Det følger av arbeidsavtalen at NORCE får overført opphavsretten til forskernes åndsverk. Etter avtalen er det alene opp til NORCE å bestemme om, når, hvor og på hvilken måte åndsverkene skal publiseres. Det eneste som forskerne beholder av opphavsrett, er navngivelses- og respektretten.

Konsekvensen er ikke bare at forskerne mister råderetten over sine åndsverk. Forskerne hindres også i å utøve den viktige delen av sin akademiske frihet som knytter seg til retten til å ytre seg offentlig om egen forskning. Sistnevnte er en problemstilling som NENT og NESH ikke drøfter. Komiteene synes ikke å ha forstått den «nedkjølende effekt» som arbeidsgivers opphavsrett får for forskernes ytringsfrihet.

Forklaringen er som følger: Når NORCE får overført all opphavsrett til forskernes åndsverk, kan forskerne bare ytre seg offentlig om egen forskning så lenge ytringene ikke kommer til uttrykk i åndsverk. Opphavsretten til de åndsverk som forskerne skaper, går nemlig løpende over til NORCE. Overdragelsen skjer automatisk og samtidig med at åndsverkene skapes.

NORCE-forskerne kan på denne måten bare ytre seg offentlig om egen forskning så lenge ytringene ikke kommer til uttrykk i åndsverk. Forskerne risikerer ellers å misligholde arbeidsavtalen ved å «plagiere» arbeidsgivers verk. NENT og NESH synes ikke å ha forstått hvor vanskelig det er for en forsker å ytre seg offentlig om egen forskning, uten at forskeren samtidig tilgjengeliggjør åndsverk.

Den nye arbeidsavtalen medfører på denne måten at NORCE-forskerne gjøres til «akademiske leilendinger». Ikke bare blir de avhengig av arbeidsgivers samtykke for å kunne råde over sine egne åndsverk. For praktiske formål blir de også avhengig av arbeidsgivers samtykke for å kunne ytre seg offentlig om egen forskning, fordi ytringene medfører tilgjengeliggjøring av åndsverk.

Arbeidsavtalen uttaler riktignok at NORCE plikter å tilrettelegge for vitenskapelig publikasjon, men presiserer samtidig at denne plikten bare gjelder så lenge publiseringen ikke er i strid med instituttets kommersielle interesser eller tredjeparters rettigheter. På denne måten blir det ikke den akademiske friheten som er førende for forskernes formidling.

Arbeidsavtalen får på denne måten en «nedkjølende effekt» på forskernes ytringsfrihet. For ikke å risikere arbeidsgivers misbilligelse, kan de føle det tryggest å avstå fra å ytre seg om egen forskning eller velge å ytre seg på måter som arbeidsgiver anser ønskelig.

NENT og NESH er tydelige på at unntak fra den forskningsetiske hovedregelen om åpenhet «må være forskningsetisk forsvarlig, tydelig begrunnet og eksplisitt avklart mellom partene». Komiteene er også tydelige på at institusjonene har et overodnet ansvar for å sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer: «Alle kontrakter, herunder arbeidskontrakter, må være etisk forsvarlige». Men det som var saken egentlige spørsmål, om ordningen med en altomfattende opphavsrett for NORCE er forenelig med forskernes akademiske frihet, ønsket ikke komiteene å uttale seg om.

Årsaken er at komiteen ikke ønsket å gå inn på juridiske spørsmål, men kun uttale seg om forskningsetikk. En slik avgrensning lar seg imidlertid ikke gjøre når spørsmålet står om forskernes ytringsfrihet. Forskernes ytringsfrihet er ikke bare «juridisk». Ytringsfriheten inngår også som viktig del av deres «forskningsetiske» akademiske frihet. NENT og NESH skulle derfor ikke ha avgrenset uttalelsen slik de gjorde. Det som komiteene ble bedt om å uttale seg om, og også besluttet å ta til behandling, er om den nye opphavsrettsreguleringen ved NORCE er forenlig med forskernes akademiske frihet. Det er reguleringen ikke.

Artikkelforfatteren er advokat og bistår Forskerforbundets lokallag i NORCE i den omtalte saken. Forskerforbundet ved NORCE er en av fire fagforeninger som ba De nasjonale forskningsetiske komiteene vurdere de nye arbeidsavtalene.

  • Les også: