Av Aasne Jordheim
Publisert 21. september 2022 kl. 15:52
Mette Andersson
Rasisme. En innføring
Fagbokforlaget, 2022
241 sider
Veil. pris: kr 389
«Identitetsarbeid» er et av begrepene vi blir introdusert for i sosiologiprofessor Mette Anderssons nye innføringsbok om rasisme. Begrepet viser til den opplevde siden ved rasisme, hvordan noen mye fortere enn andre blir plassert i bås, som gjerne er negativ, og så utfordringen med å forholde seg til det. Et annet begrep som dukker opp, er «rasialisering», som også viser til noe prosessuelt, nemlig sammenhenger der mennesker blir ekskludert basert på en annerledeshet. Istedenfor at det blir henvist til noe statisk eller essensielt, får vi gjennom dette uttrykket en forståelse av at fordommer er noe som av ulike grunner blir til (eller blir borte). Rasebegrepet er som kjent noe det ikke lenger finnes hold for, og i rasismeforskningen viser rasisme enten til «forskjell basert på synlige kjennetegn ved kropper», eller det har sitt utspring i kulturforskjeller, og det rette ordet er dermed «kulturrasisme». Skal man da fortsette å bruke ordet «rase», og dermed risikere misforståelser? Det er et av spørsmålene rasismeforskningen diskuterer.
Andersson er innom mye brennhet tematikk i denne boka, som anti-rasisme, avkolonisering, kritisk raseteori og hvithetsstudier. Og det skal vi være glade for, for her får vi en nøktern gjennomgang av hele feltet. Anderssons mål er å vise frem den norske rasismeforskningen, og dermed også å forklare hvorvidt eller hvordan begrepene og teoriene hentet fra amerikanske og britiske forhold, kan passe inn i det norske. Hun gjør feltet tydelig, og selv om dette er en bok som retter seg mot studenter, blant annet ved at den i siste kapittel kommer med forslag til hvordan en bachelor- eller masteroppgave om rasisme kan utformes, er den såpass klar og god at den burde nå ut til mange flere.
Forfatteren gjør et poeng av at rasisme kan forstås på flere måter, og at det ikke finnes noen enkel definisjon (men det er alltid motsetninger i sving, mellom inn- og ut-grupper, minoritet og majoritet). Hele boka er faktisk et forsøk på å sirkle inn en forståelse av hva rasisme er, ved at leseren blir introdusert for begreper, litt historisk bakgrunn og presentasjon av teori. Andersson har drevet med rasismeforskning siden 1990-årene, og du merker at hun har oversikt og har hatt tid til å kna sine kunnskaper og erfaringer godt. Kanskje for godt noen steder?
I hvert fall blir vi ikke ordentlig invitert inn i teorikapitlet; vi får hovedtrekkene, men gis ikke muligheten til å ta del i argumentasjonen teoriene hviler på. Vi får isteden alt forklart; og leseren trenger kun å gape opp. For sånn er det med innføringsbøker? Det kan bli slik når man ikke samtidig blir presentert for originaltekst, og det gjør at alt som har med prosess å gjøre, det levende, forsvinner – og det er litt dumt. For boka er ellers forbilledlig. Den er pedagogisk og lettlest og har en gjennomgående god tone. Her er den saklig, uten synlige retoriske grep. Vi blir likevel utfordret, men på en veldig rolig måte. Jeg tror det er fordi forfatteren skriver refererende: «Vi vet fra forskning at det kan være vanskelig å snakke om rasisme.» Ja, alt er gjort for at det skal være lett å forstå, og ikke minst, vanskelig å misforstå. Men en spøkefugl trenger bare å kaste et blikk på tittelen, inklusiv undertittelen. For innføring i rasisme?
