Bokanmeldelser | Årets bøker

Kritikernes favorittbøker fra 2025

Forskerforum har anmeldt mange bøker i løpet av 2025. Her er bokanmeldernes favoritter i året som har gått.

Kjetil Vikene

Selv som erkebergenser, er det lett å bejuble denne storslagne boken om gården Gamle Oslo, som senere ble et handelssted. Boken er en strålende miks av brede, historiske penselstrøk, finpusset gjenstandsarkeologi, lingvistisk nerding og naturvitenskap. Tretti kapitler utgjør til sammen et overdådig intellektuelt og akademisk måltid, som samtidig er et forbilledlig eksempel på hvordan fagfellevurderte artikler kan fungere som forskningsformidling. Boken bør være obligatorisk lesning både for Oslo-boere og for alle med interesse for tverrfaglig historieformidling.

Gjennom frisk selvkritikk og en avslepen gi-faen-holdning, får vi i denne boken presentert Toril Mois lange, intellektuelle liv og utvikling. På grunn av den grunnleggende humoristiske tonen – med det alvor som god humor alltid avhenger av – lar Ane Farsethås oss ta del i en opplysende og oppløftende samtale. Boken kan leses som et vedvarende oppgjør med teoretisk renhet, puritanisme og essensialisme, og balanserer nesten perfekt mellom akademisk provokasjon og intellektuell inspirasjon.

Iver B. Neumanns bok gir leseren nye måter å tenke på om Norges samtid og fremtid i en omskiftelig verdensorden. Boken har faglig tyngde og er informativ og grundig om dette. Et annet interessant perspektiv er den eksplisitte tematiseringen av forskerens rolle i den offentlige debatten: Hva skjer når forskeren trer ut av det kontemplative og inn i det konstruktive – og ikke bare redegjør for tingenes tilstand, men kommer med politiske handlingsforslag? I begge tilfeller kommer Neumann godt ut av det. Boken er både lettlest og normativ.

---

Frida Skatvik

På landsbygda i Kina er det visst vanlig at folk over 70 snekrer sin egen kiste. Deretter oppbevares den hjemme. I vår kultur er det større tradisjon for å unngå språklige og visuelle konfrontasjoner med døden. Rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen bryter tabustemningen i denne boka. Uten omsvøp og eufemismer beskriver hun nøyaktig hva som skjer med kroppen i dødsprosessen og tiden etterpå. Det er både lærerikt og forfriskende, og Gravensteen er like stødig med penn som med sirkelsag.

Boka er en dannelsesreise i nære og fjerne ideer. Den tar oss gjennom ulike måter å tenke om havet på – i religion, mystikk, vitenskap og politikk. Både Ellen Krefting, professor i idéhistorie, og historiker Gard Paulsen har forsket på de lange linjene i havets kunnskapshistorie i flere år. Det er derfor ikke overraskende at det populærvitenskapelige sporet bygger på et solid forråd av kilder – kjente og ukjente. Praktfulle kart og illustrasjoner høyner leseropplevelsen.

---

Siri Lindstad

En gang var Konstantinopel midtpunktet i den vestlige verdens viktigste rike, og idéhistoriker Christine Amadou lykkes med å forklare hvorfor. Dette er en bok som favner elleve hundre års historie, fra år 303 til 1453, både styresett og kulturliv, 88 keisere og folk flest, kirkehistorie og utdanningsinstitusjonenes framvekst. Det er en historie om verden av i går og i dag, en bok du ikke visste at du hadde savnet, men det gjorde du. Etter endt lesning ser du sporene etter det bysantiske riket overalt, og du ser med nye øyne på både evnukker og patriarker.

Hun stod tiltalt for å ha drept fire av sine fem spedbarn, samt kona til elskeren sin. Men hvem var egentlig Kari Knutsdatter, og hvilket samfunn levde hun i? Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde har skrevet en svært fengslende true crime fra Hardanger, der det vestnorske 1700-tallet får form og farge ved hjelp av noe så tilsynelatende nødtørftig som rettsdokumenter. Med en uttalt kjærlighet til et helt århundre gir Sunde mening til Kari Knutsdatters liv og skjebne. Vitalt og engasjert skildrer han gammel skikk og tidens nye maktstrukturer.

---

Aasne Jordheim

En bok som er god, kan også være en fryktelig leseopplevelse. På svært dyktig og til og med elegant vis presenterer litteraturprofessor Frode Helland oss for historier fra Holocaust, sett fra ofrenes side. Boka er massiv, ved at den belyser jødenes skjebne fra mange kanter. Den baserer seg på utgitte dagbøker og memoarer som Helland bygger kontekst rundt. Samtidig er den lettlest. Helland skriver i et nøkternt språk, som regel uten store fakter, og lar ofte noen få, rammende setninger bringe oss inn i all gruen. Det gjør boka insisterende på en indirekte måte.

Denne tankevekkende boka handler om minnestudier, et tverrfaglig forskningsfelt som utforsker fortidens fortellinger og symboler etc. Temaet er andre verdenskrig, vi er i Norge og Skandinavia, og krigsforbryteren står i sentrum. De 13 forfatterne analyserer kunstneriske uttrykk, særlig filmer og bøker, og byr på en nyansert forståelse. Ettervirkningene understrekes, hvordan særlig barna blir ofre. Ugjerningene formerer seg som lidelse viser tekstene her, noe forfatterne får godt frem gjennom effektive begreper, for eksempel «etterminne».

---

Agnetha Thormodsdatter

Antologien gir et balansert og grundig innblikk i antisemittismen i norsk fortid og samtid – fra 1814 til i dag – samt framveksten av forskninga på den. Med ulik fagbakgrunn og ulike interessefelt bidrar artikkelforfatterne til å skape en mangefasettert bok. Redaktørene Bjørnbekk, Kopperud og Simonsen binder det hele sammen, så antologien som helhet framstår oversiktlig og stram. Den blir publisert i ei tid og i en verden med høyt konfliktnivå. Antologien er en vei til kunnskap og forståelse for det press også norske jøder kjenner på i 2025.

Bokas bærende idé er å vise fram det som gjør rusmidlene forførende, men også hvilke konsekvenser de kan få, for den enkelte og for samfunnet. Det er i dette spennet Willy Pedersen mener rusens ambivalens ligger. Det som gjør boka vellykka, er hvordan forfatteren gjør det komplekse levende og tilgjengelig gjennom informative tekstbokser, konkrete caser og litterære skildringer. Boka er en glimrende innføring i rusforskning og rusmidlenes vesen, og samtidig er den ei slags sammenfatning av mange års forskning på feltet.

---

Andreas Ervik

Hvordan er det å være ny i verden? Ved å rette oppmerksomheten mot barns erfaringer fornyer Sigurd Hverven en fagtradisjon som ellers har oversett de aller minste. Filosofisk fundering gjøres konkret med eksempler fra fiksjon, egen barndom, og egne barn. Boka tilbyr både gjensynsglede med en glemt verden og kritikk av idealer om det utvokste og uavhengige individet. Enten du er omsorgsperson, eller har vært barn og lurer på om du har vokst av deg noe viktig – dette er en briljant barnebok for alle voksne.

Av Forskerforum