Publisert 2. desember 2015 kl. 10:42
Misnøyen med egen lønn er så sterk blant universitets- og høyskolelektorene at mange vurderer å streike eller slutte, viser en ny undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer. Leder av Forskerforbundet og det statlige forhandlingsutvalget i Unio Petter Aaslestad sier han forstår frustrasjonen. Han understreker at han ikke vil kommentere undersøkelsen før den offentliggjøres på Forskerforbundets tariffkonferanse i januar, men sier at han er godt kjent med misnøyen i denne gruppen.
– Misnøyen er høyst reell. Vi har også hatt undersøkelser tidligere som viser at medlemmene våre er misfornøyde med sine lønnsbetingelser. Men det er bra at dette kommer frem i lyset så arbeidsgiverne merker seg denne misnøyen, sier Aaslestad, som mener det er avgjørende at lektorgruppen får bedre lønnsforhold.
LES OGSÅ: Lektorene vil vurdere streik.
Må si fra lokalt
– Det er utrolig viktig å sørge for at det er attraktive lønnsforhold i akademia, ikke minst i universitets- og høyskolelektorgruppen. Det er en veldig viktig gruppe ansatte, ikke minst i de store profesjonsfagene som det nå satses mer på. Denne gruppen har en stor undervisningsportefølje, så det går utover kvaliteten i høyere utdanning. Jeg syns også det er rart at institusjonene ikke har satset sterkere på denne gruppen etter kvalitetsreformen, som skulle bety et løft for undervisningen. Det er avgjørende at denne gruppen har gode lønns- og arbeidsbetingelser, særlig med tanke på de rekrutteringsutfordringene vi står overfor som følge av aldersavgang.
– Hvorfor får dere ikke gjennomslag?
– Mitt inntrykk er at arbeidsgiver ikke ser denne problemstillingen tydelig nok ennå. Statens personaldirektør, som er vår motpart i forhandlingene, sier at han ikke får signalisert denne problemstillingen fra institusjonslederne. Vi som arbeidstakere sier at det er en problemstilling, mens arbeidsgiverne sier at det ikke er noe rekrutteringsproblem. Det er viktig at også det lokale tillitsvalgtapparatet bidrar til å aktivere institusjonslederne.
LES OGSÅ: Hva bør du tjene? Forskernes lønnsnivå under lupen.
Håpet brast i 2013
Da Forskerforum intervjuet Petter Aaslestad om sine tre første år som forbundsleder, trakk han selv frem lønnsforhandlingene i 2013 som et nederlag. Da hadde Forskerforbundet og Unio et sterkt håp om å få gjennomslag for lektorgruppen. Problemet da, som i alle år siden 2008 har vært å få gjennomslag for justeringsforhandlinger, som innebærer at staten og arbeidstakerorganisasjonene blir enige om å heve lønnen til en spesifikk gruppe arbeidstakere.
– I de årene jeg har vært med i forhandlingene har det vært et tydelig krav fra Unio å løfte universitets- og høyskolelektorene. Særlig i 2013 hadde vi et håp om å få til justeringsforhandlinger. Vi har bedt om å løfte lektorene. Men justeringsforhandlinger har vi ikke fått igjennom siden 2008, og vi har nå en politisk ledelse som er veldig interessert i å legge ut mest ut lokalt, sier Aaslestad.
Må vise misnøyen
– Hva sier du til de som mener dere ikke gjør en god nok jobb?
– Vi bruker jo de virkemidler vi har, både lokalt og sentralt. Men når arbeidsgiver fra lokalt hold ikke melder inn behovene til staten, er det veldig vanskelig for oss å gå videre med det. Det er derfor viktig at vi får aktivert institusjonslederne og får dem til å gå på statens personaldirektør. Det har vi rett og slett ikke greid, og det er viktig at også det lokale tillitsvalgtapparatet bidrar. Man må vise misnøyen også på lokalt plan.
– Vil dere satse på lektorene i år?
– Hva som blir årets krav fra Unio kan jeg ikke forskuttere. Lokallagene vil melde inn sine saker som også gjelder mange andre grupper, men vi opplever jo frustrasjon over at vi ikke har greid å løfte UH-lektorene. Det har vært en prioritert oppgave og vi har ikke greid å få det til.
