Annonse
Annonse

- Basisbevilgningen er rettferdig

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 23. mars 2015

De gamle universitetene er ikke urettmessig godt finansierte, mener universitetsrektor Ole Petter Ottersen. Det mangler fortsatt klare kriterier for finansiering, innvender høyskoledirektør Ann Elisabeth Wedø.

--basisbevilgningen-er-rettferdig


– Omfordelinger mellom institusjoner er av underordnet betydning, sier Anne Elisabeth Wedø.

– Det er ganske lett å dokumentere hvordan basisbevilgningen er knyttet opp til oppgavene universitetene og høyskolene har.

Det sier rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO). I kronikken Myten om de rike universitetene går han i rette med flere institusjoner som har ment at basisbevilgningen til universitetene og høyskolene (UH) er en «svart boks» – hvor ingen har innsikt i kriteriene for de ulike institusjonenes finansiering.

– Spesifikt er vi opptatt av at denne såkalte «svarte boksen» ikke er så ugjennomtrengelig likevel. Vi mener at det ikke er noen stor urettferdighet i finansieringssystemet, sier Ottersen.

«Overlatt til fantasien»

Diskusjonen tok for alvor til da et regjeringsutnevnt ekspertutvalg presenterte sine konklusjoner for hvordan finansieringen av UH-sektoren skal se ut i fremtiden. Finansieringsutvalget konkluderte med at det beste var å beholde basisbevilgningen omtrent som den var, mens justeringene heller skulle gjøres innenfor den delen av finansieringen som er resultatbasert. Det fikk flere universiteter og høyskoler til å reagere.

– Siden det ikke er transparent, blir det masse spørsmål, og mange mener å kunne dokumentere en skjevfordeling. Nå vil den uroen fortsette, sa rektor ved Universitetet i Agder Torunn Lauvdal til Forskerforum da rapporten ble presentert.

I en kronikk i Dagens Næringsliv antydet direktøren ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) at budsjettene til institusjonene er nærmest ubegrunnede: «Vi [står] fortsatt igjen med en stor pott hvor begrunnelsen for differansen i bevilgninger er overlatt til fantasien», skrev Ann Elisabeth Wedø.

Ottersen viser på sin side til utregninger UiO har gjort basert på tall fra Kunnskapsdepartementet (KD), som konkluderer med at 12,6 prosent av budsjettene ikke er knyttet til særskilte oppdrag. Han presiserer også at UiO ikke kommer særlig godt ut av den beregningen.

– Så hvis man skulle finne på å dekomponere basisbevilgningen, vil ikke vi komme dårlig ut, men det vil være en veldig kostbar og langdryg affære, sier han.

Krever objektive kriterier

Det er en total avsporing mener høyskoledirektør Wedø.

– Det må være en åpenhet for hvilke kriterier som ligger til grunn. Med en sånn modell vil Stortinget og regjeringen ha en mulighet til å skalere opp og ned bevilgningene avhengig av hvilke krav man stiller til en institusjon. Det er ikke mulig i dag, siden basisbevilgningen er en «svart boks». Det er ikke mulig å regne seg frem til hva den består av.

– Nå mener Ole Petter Ottersen at det er mulig, og at den «svarte boksen» er gjennomsiktig?

– Men det er ikke poenget vårt. Poenget er hvilken bevilgning som gis for å gjennomføre samfunnsoppdraget til hver enkelt institusjon. Det må det være objektive og klare kriterier som ligger til grunn for de beregningene. Det er det ikke i dag.

Gir departementet mer makt

I forkant av stortingsmeldingen om struktur og finansiering ønsker statssekretær Bjørn Haugstad i KD ikke å gå i detalj på regjeringens beslutning. Han gir imidlertid Ottersen rett i at det har sine kostnader å dekomponere basisbevilgningen.

– Det er vanskelig å se for seg at å dekomponere basisbevilgningen ikke skal medføre at departementet og Stortinget legger sterkere føringer. Da må man gjøre en avveining. Er gevinsten stor nok til at det veier opp for den mer detaljerte finansieringen, spør Haugstad.

Ifølge Ann Elisabeth Wedø er HiOA mer opptatt av prinsipper enn av pragmatiske løsninger:

– Vårt poeng er at det må være en klar sammenheng mellom midlene og samfunnsoppdraget. Derfor mener vi at en transparent basisbevilgning med objektive kriterier bør ligge til grunn. Så kan det hende at det vil skje omfordelinger mellom institusjoner. Det har ikke vi regnet på, og det er av underordnet betydning.

Til det svarer Haugstad at regjeringen vil gå inn for en løsning som balanserer hensynene.

– Vi vil ikke bare finne en løsning som oppfattes som rettferdig og rimelig nå, men vi må ha et blikk for hvordan det vil påvirke forholdet mellom institusjonene over tid. Det må bli et forhold mellom prinsipper og pragmatisme.

Stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren, som også vil berøre finansiering, blir offentliggjort fredag 27. mars. Innholdet i meldingen blir presentert for pressen onsdag 25. mars.