Av Siri Lindstad
Publisert 29. oktober 2013 kl. 09:21
– Museene vi har studert, kan å bruke mindre tid på kjedelige ting, sier Knut Fossestøl i Afi. Foto: Afi
Den store museumsreformen ble satt i verk etter at Stortinget hadde fattet vedtak i desember 2000. En rekke av landets museer ble da slått sammen til større enheter. Nå foreligger en evaluering – bestilt av Kulturrådet og utført av Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) – av de nye organisasjonsformene for fire av de nye museumsenhetene.
– Dette er ikke en evaluering av museumsreformen som sådan. Det er en bitteliten og ganske teknisk evaluering av en stor reform, understreker Knut Fossestøl, forsker ved Afi.
Ti kunnskapshull
Rapporten Organisering av museene stiller da også flere spørsmål enn den gir svar. I konklusjonen pekes det på ti såkalte kunnskapshull. Hvordan de ansatte i det store og det hele opplever reformen, er ett slikt hull. Hvordan de ulike organiseringsformene påvirker det faglige arbeidet ved museene, er et annet område hvor det behøves mer forskning.
Det studien derimot viser, er at de fire nye museumsenhetene jevnt over har fått bedre utnyttelse av ressursene.
– Det handler om nye systemer for innkjøp, booking, posthåndtering, design og slike ting, tilsynelatende kjedelige ting som i praksis kan ta veldig mye tid, spesielt for mindre museer. Enkelte av museene har også fått til mer strømlinjeformete personalsystemer, på tvers av avdelingene, slik at de ansatte får en mer profesjonell behandling og likere betingelser.
Fikk bli med
I Forskerforum 2/13 var flere ledere fra Musea i Sogn og Fjordane ute med ønske om å bli omfattet av denne evalueringen, ettersom man mente at reformen ikke fungerte godt nok hos dem. De kom med i evalueringen uavhengig av oppslaget, ifølge Knut Fossestøl.
– Vi hadde allerede tre caser: Jærmuseet, Hedmark fylkesmuseum og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. Men vi ønsket også å ha med et kunstmuseum, noe vi altså fikk da vi inkluderte Musea i Sogn og Fjordane. Vi ser da også at det er her man har hatt de største utfordringene med reformen. Det kan handle om at konsolideringsprosessen for de til sammen elleve institusjonene kom i gang sent, og at mange av dem hadde sterke identiteter fra tidligere. Enkelte avdelinger opplever at de ikke får gjennomslag hos direktør og styre, og de ønsker derfor at de var organisert på en annen måte.
