Nyttårsenquete:

Bekymrer seg over dalende interesse for forskerkarrierer

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 21. desember 2018

Påtroppende leder av Forskerforbundet får et hektisk 2019, og skulle ønske hun kunne fått en kloning av seg selv til jul.

Hva har vært de viktigste forsknings- og utdanningspolitiske sakene i året som har gått, hva blir viktigst i 2019, og hva burde ligge under juletreet? Vi har spurt et knippe sentrale personer innen forskning og høyere utdanning.

I dag spør vi Guro Elisabeth Lind, påtroppende leder av Forskerforbundet. Hun vil huske 2018 for året da forskere for første gang redigerte menneskegener på ufødte barn. Selv skulle hun gjerne klonet seg selv før hun trår til i et hektisk 2019.

– Hva tar du med deg fra 2018?

– Forskningspolitisk vil jeg trekke fram Underdal-utvalget. Selv om høringsrunden har avslørt blandede reaksjoner til rapporten, er jeg opptatt av handlingsrommet som ble åpnet ved at regjeringen satte stillingsstrukturen i høyere utdanning på dagsorden. Dette er en mulighet til blant annet å lage tydeligere karriereveier for yngre forskere – noe sektoren har stort behov for. Mangel på tydelige karriereveier er en av hovedårsakene til dalende interesse for en forskerkarriere, som er svært bekymringsfullt. Uavhengig av om man kan stille seg bak de konkrete forslagene fra utvalget håper jeg vi som sektor kan løfte blikket og utnytte handlingsrommet til å modernisere stillingsstrukturen til beste for kunnskapsarbeiderne.

Jeg håper vi som sektor kan løfte blikket og utnytte handlingsrommet til å modernisere stillingsstrukturen til beste for kunnskapsarbeiderne.

– På forskningssiden vil jeg gjerne nevne det kontroversielle og tankevekkende baby- genredigeringseksperimentet den kinesiske forskeren He Jiankui hevder å ha utført – der arvestoffet til tvillingparet Lulu og Nana skal ha blitt redigert, ved hjelp av CRISPR teknologi, før de ble født. Dette viser hvor raskt og hvor langt teknologien har utviklet seg og åpner opp for alvorlige etiske dilemmaer – på godt og vondt. Det understreker også behovet for tverrfaglig samspill og den sentrale rollen humaniora bør ha også i teknologiutvikling.

– Hvilke saker blir viktigst i 2019?

– Plan S er en het potet, nå med høringsfrist på starten av 2019. Selv om målet om åpen og tilgjengelig forskning er både viktig og riktig, er det ingen tvil om at planen vil få store konsekvenser for norske forskere og forskningsinstitusjoner og burde konsekvensutredes.

– Hvem skulle du ønske du kunne få samarbeide med i 2019?

– Som påtroppende leder av Forskerforbundet ser jeg fram til å bli bedre kjent med den fulle bredden av organisasjonen. Vi har et spennende mangfold som inkluderer lokallag ved blant annet arkivene, bibliotekene, museene, forvaltningen, samt i næringslivet forøvrig. Heterogeniteten er en av våre styrker og jeg gleder meg til et spennende samarbeid! Som påtroppende leder av Unio Stat ser jeg også fram til samarbeidet med Unio-familien. Samarbeidet i Unio gir oss drahjelp i arbeidet for høyere verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.

– Hvilken julegave ønsker du deg, som vil gjøre deg i stand til å nå dine mål i 2019? 

– En klon! Som påtroppende x2 blir 2019 et spennende, men hektisk, år. Med ambisjoner om å opprettholde noen av forskningsaktivitetene mine parallelt hadde en klon vært en utmerket julegave!

 

LES OGSÅ: