Av Kjetil Vikene
Publisert 11. februar 2021 kl. 15:07
Brita Bjørkelo er professor i organisasjonspsykologi og politivitenskap ved Politihøgskolen mens Birthe M. Eriksen er advokat og førsteamanuensis II ved Handelshøyskolen BI.
I krysningen mellom psykologi og jus tar forfatterne mål av seg til å gi en uttømmende gjennomgang av varsling i arbeidslivet etter mange års arbeid med temaet.
Boken er delt i to: «Rettsvitenskapelig og psykologisk bakteppe» og «Varslingsprosessen». I første del redegjøres det for den stadige mer konkrete rettsliggjøringen av varslerens og «den omvarsledes» retter og plikter, med et spesielt blikk på nylig oppdaterte paragrafer i arbeidsmiljøloven. Jussen blir komplementert av en organisasjons- og sosialpsykologisk forståelse av hvilke mekanismer som virker i varslingssaker. Den bærende tanke er at varsling «er forstått som en prosess» som «krever en dynamisk tilnærming.» Dermed får vi beskrivelser som spenner fra varslerens ståsted til større samfunnsperspektiver, via ulike typer virksomheter (bedrifter og institusjoner).
Målgruppen for boken identifiseres som «arbeidstakere, ledere, tillitsvalgte, verneombud, politikere, jurister og journalister», men som bredt anlagt bok for et stort publikum kommer boken til kort. Selve skriftarbeidet i denne boken er svært semmert: En overivrig kommabruk som torpederer tekstflyten, slalåmkjøring mellom verbtider, og forvansket syntaks gjør at jeg flere ganger under lesingen rett og slett ikke forstår hva jeg hadde lest.
Mange avsnitt har en fragmentarisk struktur som bærer litt preg av klipp-og-lim, der selvsagtheter skjules i en juridisk kansellistil: «En arbeidstaker som påtar seg det ansvaret det innebærer å fremføre kritikk ved å varsle i henhold til varslingsretten i aml. § 2 A-1, varslingsplikt etter aml. § 2-3 andre ledd bokstav b), d) og e), særlovgivning eller andre regelverk, løper imidlertid en ikke ubetydelig risiko for å bli utsatt for sanksjoner; altså gjengjeldelse i etterkant, jf. aml. § 2 A-4.» Altså: Varslere som følger reglene står i fare for gjengjeldelse.
Andre steder er teksten lite gjennomtrengelig av flere årsaker: «I den såkalte ‘Fretex-saken’, som riktignok gjaldt varsling i kraft av å være styremedlem, tok tingretten overraskende utgangspunkt i at et styremedlem som var ansatt i et datterselskap, som utgangspunkt ikke hadde varslervern i rollen som de ansattes representant i morselskapets styre.». Jeg kjenner ikke ‘Fretex-saken’ og kunne ønsket meg et minimum av informasjon for å sette den i kontekst, men kun en – for meg – kryptisk referanse («18-049891TVI-OTIR/08») oppgis. Eksemplet er også ikke-representativt fordi det «riktignok gjaldt» et spesialkompleks. Gjenbruk av ordet «utgangspunkt» i to forskjellige meningssammenhenger gjør også at avsnittet får et ekstra lag av forvansking.
Selv om undertittelen lover et fokus på «Arbeidsgivers og leders roller og ansvar», handler det meste om arbeidstager. Som brukerveiledning for ledere har boken sannsynligvis lav verdi siden den oftest katalogiserer en rekke alternativer, men gir få klare råd. En grundig oversikt over om de potensielle psykososiale, helsemessige og økonomiske konsekvensene av å det varsle er både betimelig og viktig, men fortjener dessverre en bedre bok enn dette.
Les også:
