Publisert 29. januar 2013 kl. 10:14
– Instituttene må få tid på seg til å koble seg mot andre fagmiljøer, men jeg tror nok at dette landskapet kommer til å endre seg, sier Hege Torp i Forskningsrådet.
– Vi syns det er en verdi i seg selv at det er forskningsmiljøer spredt i hele landet, men det må avveies med at Norge er et lite land og at konsentrasjon om de beste miljøene bidrar til effektiv ressursbruk, sier avdelingsdirektør Hege Torp i Forskningsrådet.
Hun varsler at det kommer til å bli endringer for forskningsinstituttene den nærmeste tiden. Nylig ble de tolv regionale forskningsinstituttene evaluert av Forskningsrådet. Blant konklusjonene er at instituttene er for mange og for få, og at flere av de regionale forskningsinstituttene derfor bør fusjonere med høyskoler eller andre forskningsinstitusjoner. Evalueringen støtter også tidligere forslag om å sette en grense for hvor små instituttene kan være for å kvalifisere til basisbevilgning. Tidligere evaluering av den statlige basisbevilgningsordningen har anbefalt en nedre grense på 15 årsverk. Av de tolv instituttene er det to som har mindre enn 15 forskerårsverk, sju har mellom 15 og 30, og tre av de tolv har over 30 forskerårsverk.
Sammenslåinger og samarbeid
Forskningsrådet har selv ikke satt noe tall på hvor mange årsverk de vil ha som nedre grense, men de støtter prinsippet om at det skal være et minimumskrav til årsverk. Det kan føre til at de minste instituttene ikke vil få basisfinansiering, som i ytterste konsekvens kan bety at de blir lagt ned eller må slå seg sammen med andre.
– Vi mener at disse instituttene er av betydning for å kunne ta forskning i bruk i hele landet, men vi har spilt inn til Kunnskapsdepartementet at det bør være minstekrav for basisfinansiering, sier Hege Torp.
– Det innebærer at de minste instituttene kan bli lagt ned?
– Instituttene er selvstendige institusjoner. Eventuell nedleggelse er det eierne og ledelsen som bestemmer. Når det gjelder minstekrav for å få basisbevilgning må det være overgangsordninger som gir rom for å se på andre løsninger – om de kan slå seg sammen med andre eller inngå samarbeid. De må få tid på seg til å koble seg mot andre fagmiljøer, men jeg tror nok at dette landskapet kommer til å endre seg.
Regional betydning
Evalueringen viser også til at de regionale forskningsinstituttene publiserer færre vitenskapelige artikler og vinner færre konkurranser om forskningsmidler i Forskningsrådets programmer enn øvrige forskningsinstitutter. Torp mener evalueringen er nyttig for instituttene. Det ser også instituttene selv, ifølge direktør for Møreforskning Roar Tobro, som deltok da de regionale forskningsinstituttene møttes i midten av januar for å diskutere rapporten. Tobro sier til Forskerforum at evalueringen er tatt svært godt imot, samtidig som de skulle ønske at instituttenes relevans for lokal forvaltning og næringsliv, som de skårer høyt på, ble vektlagt mer i anbefalingene.
– Utvalget er klare og ganske friske i sine anbefalinger, og gjør vurderinger som peker på en del svake punkter for enkelte institutter og instituttene som gruppe, sier HegeTorp i Forskningsrådet.
– Instituttene mener deres relevans for oppdragsgiverne ikke har blitt trukket godt nok frem og de mener de bidrar med forskning der forskning ellers ikke ville blitt brukt – hvordan ser Forskningsrådet på det?
– Det er et godt begrunnet motargument fra instituttenes side. Men instituttene synes også veldig fornøyde med å ha blitt vurdert. Mye av det som kan oppfattes som kritisk, er ting de ser har relevans. Instituttene peker også på en del forhold som utvalget kanskje ikke har hatt så dyp innsikt i, som betydningen av det de gjør gjennom oppdrag for lokalt næringsliv og forvaltning.
Låst rolle
Hun viser samtidig til at evalueringsutvalget har drøftet instituttenes regionale rolle og at utvalget peker på utfordringer knyttet til den regionale forankringen.
– Det er et dilemma for instituttene. De vil ikke bli låst inne i sin rolle som regionale, men de vil også bruke den regionale forankringen som et fortrinn. Mange av instituttene er ganske små, med få forskerårsverk. Det er ikke et spørsmål om de kan levere godt nok på kvalitet, men om de har det administrative støtteapparatet som trengs for å konkurrere om midler. De blir også sårbare hvis de har et lite antall forskere som er spesialister på ett felt dersom markedet svinger.
Hva som skjer med instituttenes basisbevilgning blir i siste instans opp til regjeringen og Stortinget når neste års statsbudsjett skal behandles. Signaler om de politiske beslutningene vil komme i forskningsmeldingen, men allerede denne uken varsler Kunnskapsdepartementet at det vil bli endringer i basisfinansieringen til instituttsektoren.
Forenklinger i basisbevilgningen
Med bakgrunn i anbefalingene fra en evaluering av basisfinansieringen til instituttene, som Damvad Norge gjennomførte i 2012, har regjeringen bestemt at finansieringssystemet skal forenkles. Tre av indikatorene – forskningsrådsinntekter, bistillinger og relevansvekt – tas ut, mens indikatorene for vitenskapelig publisering, doktorgradsproduksjon, nasjonale oppdragsinntekter og internasjonale inntekter blir videreført.
– Med denne justeringen får vi et enklere og mer fremtidsrettet system som gir tydeligere insentiver til instituttene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Regjeringen vil samtidig at akademisk frihet og ansvar nedfelles i retningslinjene, og tilpasses instituttsektorens egenart. De nye retningslinjene vil gjelde fra budsjettåret 2014, melder Kunnskapsdepartementet.
