Av Malcolm Langford Professor i rettsvitenskap, UiO, og Senterleder, CELL (Centre for Experiential Legal Learning) og Elisabeth Gording Stang Professor i rettsvitenskap, Institutt for sosialfag, OsloMet
Publisert 17. april 2020 kl. 11:09
Nedstengingen av universiteter og høyskoler torsdag 12. mars har ført til den raskeste omveltningen sektoren har sett i nyere tid. Fra den ene dagen til den neste skulle all aktivitet foregå digitalt.
Den store digitale dugnaden som ble iverksatt landet rundt fikk enorm respons. Undervisere som knapt før hadde registrert at det fantes en opptaksknapp i Powerpoint ble «Zoom-ere» og «YouTube-ere» over natten. Hele sektoren viste en formidabel vilje og evne til å snu seg rundt og løfte i flokk for å stable et forsvarlig undervisningstilbud på bena i ekspressfart.
Vi ble vitner og deltakere i frontlinjen. To dager etter regjeringens kunngjøring opprettet vi Facebook-gruppen Digital dugnad i høyere utdanning. Vi ville lage en plattform der undervisere i hele landet enkelt kunne å dele råd og tips om digital undervisning.
Engasjement ble mye større enn forventet.
Engasjement ble mye større enn forventet. Vi har snart 4000 medlemmer, mer enn 1800 innlegg og kommentarer er delt, og gruppen har hatt 15 digitale seminarer med 1259 deltagere og en serie pedagogikk-videoer.
Vi har observert både raushet og støtte. Mange turte å stille de «dumme» spørsmålene som alle lurte på og delte gode og mindre gode erfaringer fra egne forsøk. Grensene mellom institusjoner ble utvisket. Nye talenter med høy digitalkompetanse fra en rekke steder i landet trådte frem og ble store ressurser for andre.
Vi var ikke alene. Andre Facebook-grupper dukket opp. Universitetene jobbet på spreng med ressurssider, hjelpedesker og nye stillinger som digital fagansvarlig. IT-avdelinger fra universiteter og høyskoler, samt Unit og Uninett, sikret raskt at infrastruktur kunne tåle denne enorme økningen i webbasert undervisning.
Resultater fra en ny undersøkelse fra Facebookgruppen, viser den store endringen. Selv om litt under 70 prosent av underviserne i studien ikke tidligere hadde holdt en digital forelesing brukte nå 80 prosent av dem Zoom. Og siden 12. mars er det holdt over 40 000 forelesninger, kurs og møter på Zoom bare på UiO. Sannsynligvis er omfanget minst like stort på andre universiteter og høyskoler.
Til tross for positive resultater og dugnadsånd drevet fram av sektoren selv, bør det stilles noen kritiske spørsmål: Hva var studentenes opplevelse av digital undervisning? Hva er omkostningene for de ansatte? Hva kan vi lære av denne omstillingen?
I en undersøkelse på UiOs juridiske fakulte oppga 60 prosent av studentene at de fikk det samme eller bedre læringsutbytte fra digital undervisning som fra fysisk live-undervisning. De mest fornøyde studentene hadde fått undervisning i sanntid i tillegg til opptak, selv om studentene også rapporterte om digitale glipp som at undervisere ”mutet” seg selv mens de snakket, eller ved et uhell kastet ut studenter av digitale klasserom.
Men medaljen har en bakside.
Men medaljen har en bakside. Når vi stilte undervisere spørsmålet om læringsutbytte var en tredjedel usikker og resten var splittet. Noen undervisere og studenter peker på utfordringer som manglende fysisk kontakt og trygghet til å delta.
Noen av disse utfordringene kan på langt vei løses. Studier viser betydningen av god informasjon i forkant, bruk av varierte digitale læringsformer og det å dele opp undervisningen i mindre sekvenser. Samtidig kan ikke digital undervisning fullt ut kan erstatte fysisk fremmøte, som i klinisk trening, praksis- og feltarbeid, lab-undervisning og gruppe- og veiledningsarbeid.
Et overraskende høyt antall har dårlig nettforbindelse
Koronarestriksjonene førtes også med seg andre utfordringer. To tredjedeler av jusstudenter rapporterte en dårlig studiesituasjon og et overraskende høyt antall har dårlig nettforbindelse, manglende arbeidsplass hjemme og dårlige tekniske verktøy, eller omsorg for barn og utfordringer med egen sykdom. Situasjonen for mange internasjonale studenter er enda verre.
Koronakrisen viser med stor tydelighet de digitale og økonomiske ulikhetene i samfunnet. Det betyr at vi nå må revurdere våre forventninger til studentene.
Dugnad er flott, men kostnaden for undervisere varierer betydelig
Dugnad er flott, men kostnaden for undervisere varierer betydelig med helsemessige og sosiale belastninger. De psykiske konsekvensene er blitt særlig undervurdert. Mange undervisere rapportere at ”den heldigitale hverdagen kan bli ganske intens”, de sliter med ”wifi-overfølsomhet”. Noen nevner ”kvalme og høy puls” og ”depresjon” etter mange timer foran maskinen. Mange etterlyser ”mere luft i timeplanen”.
Nå har eksamenssesongen begynt for mange, frister for eksterne søknader er rett rundt hjørnet, Forskningsrådet har hasteutlyst 110 korona-millioner, publiseringspress øker, samtidig som formidling om koronakrisen og restriksjoner i sektoren er viktig for samfunnet.
Vi kan risikere et skred av sykemeldinger som skyldes utbrenthet etter dette.
Ledelsen ved våre institusjoner og politiske ledelse må vise oss hvordan byrdene nå kan lettes. Akademia er en privilegert sektor på mange måter, men vi kan risikere et skred av sykemeldinger som skyldes utbrenthet etter dette.
Vi ville ikke klart dette så raskt uten en felles dugnad, en fremoverlent ledelse og administrasjon, en aktiv delingskultur og mange timer foran pc’n.
Men kunne sektoren vært bedre forberedt?
Vi erfarte at institusjonene ga ansatte tilgang til ulike løsninger i ulikt tempo. Det manglet planer for en tydelig, samordnet og enhetlig kommunikasjon, for en klar fordeling av lederansvar på alle nivå, og for god studentinvolvering i krisens første fase. Flere personvernspørsmål var ikke tenkt på i forkant og måtte hasteavklares. Vi fikk nedetid og datasammenbrudd. Det manglet også en strategi for å ivareta ansatte og studenter med særlige utfordringer.
Det er forståelig at ikke alt kan være på plass i forkant av en så ekstrem krisesituasjon, men det bør nå utarbeides en helhetlig beredskapsplan for sektoren.
Samtidig bør alle i, og med ansvar for, universitets og høgskolesektoren være stolte av den digitale dugnaden. Den viser hvilket potensial som finnes i vår sektor når krisen rammer.
Innlegget er først publisert i Aftenposten.
