Av Brita Haugum
Publisert 16. oktober 2015 kl. 11:03
Brita Haugum er klinisk ernæringsfysiolog og tillitsvalg ved Akershus universitetssykehus.
Redaktør Kjetil Brottveit inviterer til en viktig debatt i siste nummer av Forskerforum. Brottveit stiller blant annet spørsmål om arenaer for politisk debatt, samt om tradisjoner og regler for valg av valgkomite og hovedstyret. Selv om jeg ikke kan stille meg bak alle Brottveits betraktninger, er jeg helt enig i at Forskerforbundet bør evaluere valgordningen og at forbundet må legge til rette for at overordnede politiske mål og prinsipper debatteres og utformes av medlemmene. At forbund kan dra nytte av hverandres erfaringer, også innen organisasjonsutvikling, er noe jeg selv har vektlagt for valgkomiteen i deres intervju med meg.
LES OGSÅ: Listen over kandidater til Forskerforbundets hovedstyre.
Brottveit etterlyser nærmere informasjon om hva kandidatene som er foreslått av valgkomiteen står for og viser til Sykepleieforbundets tradisjoner. Sykepleien er på samme måte som Forskerforum selvstendig og uavhengig ansvarlig for det redaksjonelle innholdet. Så en utfordring i retur til Brottveit: Burde Forskerforum på samme måte som Sykepleien, selv ta initiativ til omtale av og debatt omkring potensielle forbundsstyrekandidater?
Når det er sagt, tar jeg gjerne imot utfordringen fra Brottveit: Jeg stiller til valg som kandidat til Forskerforbundets hovedstyre nettopp for å bidra til organisasjonsutvikling og for å motivere og legge til rette for å styrke medlemmenes engasjement i forbundets politikk. Det er for eksempel stadig behov for en tydeliggjøring av om hvem som kvalifiserer for medlemskap i Forskerforbundet og hvilke sektorer skal det rekrutteres innenfor nå og i fremtiden. Jeg er opptatt av at Forskerforbundet utvikles og forbedres som organisasjon både for eksisterende og kommende medlemmer.
Når jeg stiller til valg, gjør jeg det med bred erfaring fra klinisk virksomhet, forvaltning og politikk. Videre med kunnskap om offentlighetens ulike irrganger og om strategisk arbeid og samarbeid, om politikkutforming og organisasjonsutvikling. Jeg opplever å ha god kjennskap til ulike grupper og sektorer i Forskerforbundet, og til deres utfordringer, ønsker og behov. Det er en klar ambisjon for meg å bidra til å representere bredden i forbundet. Det er et mål for meg at medlemmer fra alle sektorer og grupper skal oppleve seg sett, hørt og at deres interesser ivaretas i Forskerforbundet. I denne sammenhengen er jeg også opptatt av de fagpolitiske foreningenes autonomi, potensial og muligheter som ressurser for å ivareta medlemmenes profesjon og profesjonsfaglige interesser. Foreningene utgjør en styrke for organisasjonen både i politisk, faglig og i rekrutteringssammenheng.
Utvikling av Forskerforbundets politikk innen helsesektoren er i startgropa. Jeg har alle forutsetninger for å bidra til å utvikle denne. Utvikling av karriereveier for forskere er som kollega Are Hugo Pripp ved OUS presenterer en viktig og aktuell sak, ikke bare på de enkelte foretak, men også i de regionale helseforetakene og nasjonalt. Utvikling av karriereveier i helsesektoren er like aktuelt for alle medlemmer i helsesektoren og problemstillingen kan med fordel adresseres bredere. Det er naturlig å skue både til UH- og instituttsektoren for gode forslag, og det er samtidig viktig å foreslå fremtidsrettede, fleksible og samfunnsnyttige modeller.
Den type omstillinger som nå herjer universitet- og høyskolesektoren har helseforetakene allerede førstehåndkunnskap om. Våre erfaringer, både gode og mindre gode, vil kunne være nyttige i Forskerforbundets behandling av aktuelle saker i UH-sektoren. Jeg er også i denne sammenhengen, opptatt av at Forskerforbundet skal bidra til å opprettholde, styrke og videreutvikle trepartssamarbeidet – både lokalt og sentralt.
Sist men ikke minst, er jeg opptatt av at Forskerforbundet skal være en aktør å lytte til i debatt om utvikling av velferdsstaten og landet. Forskerforbundet har alle forutsetninger for og bør bidra til at myndigheter, politikere og arbeidsgivere, legger gode beslutningsgrunnlag til grunn for styring og utvikling. Det er min mening at Forskerforbundet bør være en tydelig og synlig samfunnsaktør, ikke bare med tanke på forskning og forskningens kår, men når det gjelder vitenskap og kunnskap i sitt hele. Å fremme kunnskapens og kunnskapsarbeidernes legitimitet og tillit i samfunnet og i befolkningen er avgjørende også for kunnskapsarbeidernes lønns- og arbeidsvilkår.
Når jeg har stilt meg til rådighet som kandidat til Hovedstyret er det med stor ydmykhet og respekt ovenfor Forskerforbundets medlemmer. Det er en tillitserklæring å nomineres til styret. Forskerforbundet organiserer ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling. Dersom representantskapet skulle vurdere det formålstjenlig å tilslutte seg valgkomiteens innstilling, så er jeg helt trygg på at det skjer på bakgrunn av hva kandidatene bringer med seg, kan bidra med og står for – og slett ikke som resultat av andektig lytting til valgkomiteen.
Jeg er beredt til å bidra med mitt.
