Vi må anta at utdanningstilbudene kommer til å bli mer grenseløse. Geografi vil spille en mindre rolle enn tidligere, utdanningsløp vil få større variasjon i varighet og form, og gradsstrukturen kan komme til å bli mer fleksibel, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjon: Shutterstock

«Dersom åpenhet skal ha verdi, må vi også kunne skille mellom faglig gode og mindre gode arbeid.»

«Dersom åpenhet skal ha verdi, må vi også kunne skille mellom faglig gode og mindre gode arbeid.»

Av Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning, UiT Norges arktiske universitet

Publisert 6. april 2022 kl. 13:54

Kathrine Tveiterås tar til orde for å dele digitale læringsressurser. Hun foreslår en «koalisjon K» bygd på kultur, kompetanse og kvalitetssikring.

Etter snart to år med håndtering av pandemi har sektoren vist at vi greier å gjøre det meste av undervisning digitalt tilgjengelig. Forventningen om fleksible utdanningstilbud kommer til å være en driver for flere digitale tilbud, også når smittevernsbestemmelser tillater ordinær virksomhet. Vi må anta at utdanningstilbudene kommer til å bli mer grenseløse. Geografi vil spille en mindre rolle enn tidligere, utdanningsløp vil få større variasjon i varighet og form, og gradsstrukturen kan komme til å bli mer fleksibel.

Når utviklingen går fort og tilbyderne er mange, er det gode tider for plattform- og systemleverandører. Forskerforum og Helge Høivik, rådgiver ved Universitetsbiblioteket ved Oslomet har pekt på noen av utfordringene med dette. I jakten på funksjonelle, tekniske løsninger kan vi komme til å overse hvordan dette også gir store selskaper anledning til å anvende brukerdata, og til å etablere kostnadsbarrierer knyttet til deling og tilgjengeliggjøring av læringsressurser.

Mot bedre vitende kan vi ende opp i samme situasjon som i sin tid førte til dannelsen av koalisjon S med sin Plan S for åpen vitenskap. S-en er sagt å stå for solution, speed, shock og oppsummerer godt hva agendaen måtte inneholde: Den var et oppgjør mot en utvikling som hadde gått for langt, og ved at mange nok heller velger å publisere åpent, ville forlagene miste sine privilegier. Høivik foreslår nå en kollegial Plan S for digitalelæreverk, med fokus på bruk av Open Educational Resources for å demme opp for en gjentakelse.

• Les også: «Kommersielle eller egenutviklede systemer for digital undervisning? Ja takk, begge deler»

Innspillet er betimelig. Spørsmålet er likevel om dette vil være tilstrekkelig for å sikre åpne læringsressurser av høy kvalitet. Dersom åpenhet skal ha verdi, må vi også kunne skille mellom faglig gode og mindre gode arbeid. Vi må kunne skille mellom hva som er forskningsbasert, og hva som mangler et slikt faglig fundament. Når det gjelder læringsressurser, har vi også et stykke å gå med å faktisk dele dem og kunne bygge på hverandres arbeid. Kanskje vi skulle ha startet en «koalisjon K» – en mønstring for kultur, kompetanse og kvalitetssikring for digitale læringsressurser?

Kvalitetssikring

Forskningen har veletablerte kvalitetssikringsmekanismer, hvor fagfeller gjør en uavhengig vurdering og anbefaling før resultater publiseres. Undervisning har til sammenligning vært langt mer privatisert. De siste årene har kvalitetsarbeidet i høyere utdanning hatt stor plass. En rekke meldinger, forskrifter og signaler har satt i gang nye praksiser ved våre læresteder. Institusjonenes kvalitetssystemer har til felles at de forsøker å ramme inn studentenes læringsreise, også i den erkjennelsen av at utdanningskvalitet er summen av mange faktorer. Det handler blant annet om det faglige innholdet, undervisnings- og vurderingsformer, inntak, relevans og læringsmiljø. Kvaliteten på læringsressurser, både de digitale og de analoge, må derfor vurderes i den sammenhengen hvor de skal inngå. For fagfellevurdering av undervisning har det vært pekt på at kollegaveiledning er velegnet nettopp av slike årsaker. Framover må vi også diskutere og utforske hvordan delbare læringsressurser best kan kvalitetssikres.

• Les også: «Norge må bygge en nasjonal infrastruktur for digitale læremidler. Hvis ikke blir vi slukt av de globale plattformselskapene»

Kompetanse

Underviserundersøkelsen 2021 viser at svært mange av våre ansatte opplever at de har for lav digital kompetanse til å gi god digital undervisning. Dette må vi ta på alvor, og vi må sørge for opplæring og veiledning tilpasset fagområder. Det avdekkede kompetansebehovet må for all del ikke reduseres til hvordan man streamer eller tar opp forelesninger og andre praktiske forhold. Til tross for at vi under pandemien har gjort store byks i den digitale tilretteleggingen av undervisning, er den kvalitetsfremmende digitaliseringen fortsatt i startgropa. Digital kompetanse kan integreres tettere sammen med den utdanningsfaglige kompetansen vi nå krever at våre undervisere dokumenterer og opparbeider seg. Men hvis denne kompetansen ikke blir reelt vurdert eller faktisk tellende ved ansettelse og opprykk, vil vi forbli i startgropa veldig lenge.

Kultur

Til syvende sist handler åpen utdanning av høy kvalitet om kultur. Det er ikke stortingsmeldinger og politiske signaler som bestemmer hvilken status utdanning har, hvordan kvaliteten
heves, læringsressurser utvikles og deles. Det er våre praksiser og hva vi velger å forsterke i formelle
og uformelle sammenhenger, som former kulturen. Utvikling av gode læringsressurser i helhetlige læringsdesign krever tid og dedikasjon. Dersom vi skal forvente at våre ansatte prioriterer tid til kompetanseheving, til utvikling av læringsressurser og til å ta på seg fagfelleoppdrag,
må slikt arbeid anerkjennes. Med en kultur for deling og
samskaping av læringsressurser vil kvalitetsarbeidet ved våre utdanningsinstitusjoner også bli
et samarbeid mellom institusjoner, fagområder og landegrenser.
Flere undervisere er urolige for om en slik utvikling vil gjøre underviseren overflødig. Engstelsen skal vi ikke kimse av, men det er trist om våre undervisere ikke kjenner sin verdi utover å gjøre undervisningsmateriell tilgjengelig. Å kunne bruke læringsressurser fra kollegaer erstatter ikke arbeidet med å kontekstualisere, anvende og videreutvikle, akkurat som kunnskapsutvikling for øvrig bygger på andres arbeid.

Med fokus på kultur for deling, kompetanseheving og faglig kvalitetssikring i utviklingen av digitale læringsressurser vil det go enda mer mening å sørge for at tekniske plattformer er åpne. De må utvikles i samarbeid mellom institusjoner i inn- og utland, og ha gode systemer for funksjonell kuratering, slik at læringsressursene lett kan søkes og finnes. Da vil åpen utdanning i seg selv kunne legge grunnlag for samskapende kvalitetsarbeid.

• Les også:

Kommersielle digitale plattformer har kome inn i høgare utdanning. Kor mykje makt bør teknogigantane få?