Publisert 28. august 2020 kl. 11:24
Finansminister Jan Tore Sanner (H) trodde lenge at han ikke kunne gripe inn i ansettelsen av ny oljefondssjef. Men den profilerte jusprofessoren Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo var uenig, og uttalte at Finansdepartementet har rett til å instruere Norges Bank, også i tilsettingsspørsmålet av daglig leder.
Etter kritikk fra blant annet Graver, ba departementet om en vurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet,
Nå skriver DN at fredag 14. august kl. 17.50, samme dag som Graver er ute med kritikk i DN, ringer fagdirektør Lill-Solrun Ryddheim Dahlin i Finansdepartementet til Graver.
Dahlin tok kontakt på initiativ fra sin overordnede, finansråd Hans Henrik Scheel, ifølge departementet.
Graver tolket henvendelsen som privat, fordi han mottok en tekstmelding fra Dahlin der det sto at samtalen var «mellom oss.» Graver sier til DN at han ikke oppfattet dette som en henvendelse fra departementet, men «personlig henvendelse fra en som arbeider i departementet».
De hadde en samtale etter arbeidstid, bekrefter han.
Flere eksperter DN har intervjuet reagerer på fremgangsmåten til departementet.
– Det er høyst uvanlig og ikke god forvaltningsskikk å ta kontakt med en akademiker på denne måten. Denne typen henvendelse kan oppfattes som ubehagelig og til og med som en form for press og dermed dempe følelsen av ytringsfrihet. Det er særlig viktig at ytringsfriheten oppleves som reell når man kritiserer statens gjøren og laden, sier førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum ved Universitetet i Oslo, som er ekspert på forvaltningsrett.
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved UiO sier:
– Det er helt usedvanlig at et departement tar kontakt med en universitetsjurist på denne måten. Dette viser jo at Finansdepartementet åpenbart følte seg truffet av kritikken fra Graver og andre jusprofessorer. Og det hadde det all grunn til, sier Bernt, en av landets fremste eksperter på forvaltningsrett.
Graver selv sier til DN at han ikke oppfattet henvendelsen som ubehagelig. Men han stiller seg undrende til om dette var et ledd i departementets saksbehandling. Da ville han ventet seg en mer formell henvendelse.
– Det inntrykket jeg fikk, var at vedkommende like mye hadde behov for å forklare sin tolkning av loven overfor meg, som å høre grunnlaget for mitt standpunkt.
Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i Finansdepartementet avfeier kritikken:
– Det er hverken uvanlig eller i brudd med god forvaltningsskikk å ta kontakt med relevante akademikere på den måten som vi kontaktet Graver. Dette var kontakt i tråd med det Norum selv beskriver som «å lufte faglige spørsmål uformelt», skriver Riiser Wålen i en epost til DN.
– Det er både bedre og tryggere å få informasjon direkte fra kilden enn å legge til grunn det som kommer via media, skriver Riiser Wålen.
– Generelt har embetsverket mye kontakt med personer i akademia, organisasjoner og næringslivet. Hensikten kan være å innhente fakta og andres forståelse og vurderinger, men også å teste ut egne vurderinger i en sak. I slik kontakt er det dermed naturlig at vi også redegjør for vårt syn. Dette er en del av kvalitetssikringen i vår egen saksbehandling. Ingen er tjent med et byråkrati som ikke har muligheten til å ha uformelle samtaler med kunnskapsrike folk.
