Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig: En reduksjon i flyreiser er en reduksjon i etterspørselen etter fossil energi

Av Kjerstin Aukrust, Jon Haarberg, Øystein Liverød og Anne Birgitte Rønning, alle UiO

Publisert 29. mars 2019

Rypdals debattinnlegg «Opprop om flyreiser og universiteters klimaavtrykk er en avsporing av innsatsen mot farlige klimaendringer» er egnet til å skape forvirring.

Svar til Kristoffer Rypdals debattinnlegg i Forskeforum 26. mars 2019: – Opprop om flyreiser og universiteters klimaavtrykk er en avsporing av innsatsen mot farlige klimaendringer

I første omgang dreier forvirringen seg om hvilket opprop det er han kritiserer og mener er en avsporing. I innlegget henviser han til et opprop «Universitetene må gå foran i klimakampen», som sirkulerer i universitetsmiljøer, og som han ikke vil signere på. I realiteten er det for tiden tre opprop som sirkulerer, alle på opprop.net: Det første, «For en halvering av klimagassutslipp fra flyreiser ved UiO», ble lansert 27.02 og har i dag (28.03) 686 underskrifter, det andre «Opprop for en halvering av klimagassutslipp fra flyreiser ved UiB», ble lansert 18.03 og har nå 414 underskrifter. Det tredje, «Vis veien! Oppfordring til Norges universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner å minimum halvere klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025», er ikke knyttet til ett universitet, ble lansert 27.03 og har pr i dag 97 underskrifter, de fleste fra Trondheim (vi må tro NTNU), men også Tromsø, Stavanger, Lillehammer, Oslo og andre steder.

Mens det trolig er det siste Rypdal kritiserer, trekker han med sine omtrentlige referanser alle tre oppropene med seg i det han kaller en avsporing.

Oppslutningen om oppropene og kommentarene som legges til av underskriverne, viser at det er stor vilje til å gjøre noe med institusjonenes klimagassutslipp, og stor frustrasjon over at lite eller ingenting er gjort så langt. For de fleste vil dette være et godt utgangspunkt for politisk press og politisk handling, men også her bidrar Rypdal til forvirring når han avviser dette. Det er basert på sinnelag og ikke konsekvens, og derfor er det politisk irrelevant, eller enda verre politisk feilslått, fordi vi risikerer å få så god samvittighet at vi ikke vil ta inn over oss det egentlige problemet: universitetenes bidrag til å opprettholde og utvide olje- og gassvirksomheten.

Til dette er det bare å spørre om det ikke er mulig å ha to tanker i hodet samtidig? Arbeidet for en nedtrapping av olje- og gassvirksomheten har en politisk dimensjon som går langt utover universitetenes styringsorganer, og må føres i mange politiske fora. En reduksjon av CO2-utslipp fra flyreiser er også en reduksjon i etterspørselen etter fossil energi og dermed et effektivt middel også i dette arbeidet.

Når huset brenner, må vi slukke. Slukker vi fordi det gir oss en følelse av å ha bidratt til noe godt? Eller slukker vi for å unngå katastrofen? Antakelig kommer det ut på ett, så lenge vi får kontroll over flammene.

Vi oppfordrer derfor alle til å signere det oppropet som passer med deres institusjonstilhørighet: