Det som ikke telles teller ikke
LUKK
Annonse
Annonse

Kommentar:

Det som ikke telles teller ikke

Av Julia Loge

Publisert 15. februar 2022 kl. 09:35

Universitetsansatte vil telles mer, ikke mindre, ifølge Medbestemmelsesbarometeret.

I universitets- og høyskolesektoren står geitekillingene tett som blomkålhoder og teller i vei. De teller publiseringer, siteringer, kroner som ruller inn fra Forskningsrådet og EU, studenter som kommer seg gjennom studiene i tide, undervisningstimer, og så videre til båten kan legge fra kai.

I Forskerforum teller vi også. Vi titter i kakeboksen og teller at mange vil lese om New public management, kritikk av tellekanter og målstyring. Man skulle tro våre lesere er lei av å bli talt.

Men så viser det seg altså, de vil helst bli talt enda mer. De ønsker seg flere geitekillinger.

Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet har spurt 20 personer ved universiteter og høyskoler om styring og arbeidstid. Det er ikke så mange, og de er håndplukket av Forskerforbundet. Ved første øyekast er det naturlig å tenke at dette er folk som krever tillitsreform slik forbundslederen gjør.

Men nei, de vil ha målene, gjerne flere.

«I årets intervjuer var det flere som nettopp påpekte at de ønsket seg mål, gjerne også flere mål, fordi de dermed fikk «bevis» for at de faktisk jobber (det å faktisk ha gjort jobben er ikke bra nok med mindre det gjenspeiles i en eller annen database). Med andre ord, de ønsket å gjøre seg selv synlig for systemet og ha flere muligheter til å mate systemet med data».

Finansieringsutvalget har en drøy måned igjen før de skal levere rapporten sin om hvordan universiteter og høyskoler skal finansieres i framtiden. Det har allerede blitt lekket at de diskuterer å droppe publiseringsindikatoren, selveste tellekanten.

Forskerforum tillater seg dermed å foreslå noen nye indikatorer:

  • Formidlingsindikatoren, med tilhørende kvalitetssikringssystem for å veie en kronikk i VG mot en times opptreden i en fagspesifikk podkast uten kjent lyttertall.
  • Lærebokindikatoren, for hvis man skal ivareta norsk fagspråk må studentene få norske fagtekster, og lærebokinnsatsen premieres ikke med «royalties».
  • Fagfelleindikatoren, for noe må man jo få uttelling for i publiseringssystemet, det er ikke rettferdig hvis det bare er forlagene som skal tjene penger.
  • Deltakelsesindikatoren, for ifølge Medbestemmelsesbarometeret er det mange som dropper møter for å fokusere mer på det som telles.
  • Demokratiindikatoren, for «på direkte spørsmål svarte de fleste at de valgte å ikke delta i demokratiske fora ved universitet, valget falt heller på individuelle mestringsstrategier i stillhet», skriver forskerne.
  • Ordensindikatoren, for noen må tømme oppvaskmaskinen og oppdatere listene over hvem som er ukens ordensperson på labben.
  • Trøsteindikatoren, for når studentene og stipendiatene bryter sammen og gråter utøves det emosjonelt-sosialt arbeid.
  • Digitaliseringsindikatoren, som kan være en kvadratrot av antallet nye digitale verktøy en må ta i bruk per semester. Og vips så ønsker alle å delta i Indikatrix, som det nye digitale verktøyet for å håndtere alle indikatorene kan hete. Verktøyet er ikke på plass ennå, men Medbestemmelsesbarometeret har allerede beskrevet mottoet: «Systemer er for øvrig nærmest utelukkende interessert i tall og enkle indikatorer som ‘proxy’ for en kompleks virkelighet».

Ettersom ingen går på møter og de fleste velger vekk universitetsdemokratiet, kan noen nye indikatorer skli ombord uten for store motforestillinger. Men hva så med de tillitsvalgte? De som har som lønnet eller ulønnet jobb å protestere?

Medbestemmelsesbarometeret foreslår en løsning: endringene foreslås på side 22 i en høring med frist i går, inniblant andre «styringsdokumenter, utredninger, sakspapirer, referater, protokoller, strategipapirer, konsulentrapporter, prosjektrapporter, presentasjoner, og andre dokumenter man skal ta stilling til».

For Medbestemmelsesbarometeret har også snakket med tillitsvalgte. De forteller at «… vi pepres med høringer, på veldig kort varsel, veldig langt, du orker bare ikke å lese alt, du har ikke sjans, det er veldig skummelt, plutselig på side 22 står det noe som er viktig å mene noe om, men det forsvant i det store kaoset».

«… og så kan ledelsen si, det hadde vi ute på høring, da hadde ingen kommentarer, så hvorfor er dere sure nå. Det er det som blir det skumle, de kan krysse av for medbestemmelse, men så har den egentlig aldri vært reell».

Og slik målingstrøtte forskere ønsker seg enda mer måling, ønsker tillitsvalgte som druknes i informasjon, enda mer informasjon. Mer om dette kan de lese på side 39.

Les også: