Det var en gang et vikingskip
LUKK

Det var en gang et vikingskip

Av Håkon Glørstad, Kulturhistorisk museum

Publisert 17. oktober 2018 kl. 09:24

Vikingskipene på Bygdøy har overlevd over 1000 år med røff behandling. Kan de overleve dagens politikere, spør direktør ved Kulturhistorisk museum Håkon Glørstad.

Håkon Glørstad, museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum. Foto: Erik Norrud

Alle er enige i at vikingskipene er svært verdifulle for norsk kultur og identitet. Likevel nøler Regjeringen med å gjøre de nødvendige grep for å sikre skipene for ettertiden. I statsbudsjettet for 2019 er det hverken prioritert nytt museum eller midler til avgjørende sikring av verdensarven på Bygdøy.

Sjansespill med uerstattelige verdier

Vi som passer på skipene hver dag vet, at dersom våre barn og barnebarn også skal kunne oppleve denne unike kulturskatten, må det iverksettes umiddelbare tiltak.

Les også: Frykter at vikingskipene kan kollapse: – Må vurdere å stenge museet for publikum

Det registreres nå urovekkende endringer på vikingskipene, og situasjonen er blitt forverret gjennom sommeren. Nye sprekker oppstår fordi spenningsnivåene i konstruksjonen overgår materialenes bæreevne. Gjenstandene brytes ubønnhørlig ned, og derfor spiller tiden en avgjørende rolle for å redde vikingarven. Dersom ikke det iverksettes nødvendige sikringstiltak, vil skipene til slutt kollapse over sine egne støtter. Den politiske ledelsen kjenner godt til denne prekære situasjonen, men hva skal til for at de skal handle?

I stedet for å følge ekspertenes klare råd fra 2012 og starte den nødvendige redningsaksjonen, har regjeringen i stedet valgt ikke å foreta seg noe.

Både vikingskipene og gravgavene fra Osebergskipet trenger sårt til et nytt bygg for å hindre videre ødeleggelser. Det gamle bygget kan ikke lenger sikre den uerstattelige kulturarven for ettertiden. Allerede i 2012 konkluderte et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg med at det verste som kunne skje for vikingskipene var at man ikke foretok seg noen ting for å sikre dem. Det er i dag samlet nok kunnskap til å starte en storstilt redning av skattene på Vikingskipshuset. Da må man ikke nøle med å handle.

Regjeringens samarbeidsplattform fra Jeløya lovet godt for museene. De skulle løftes og prioriteres. Statsbudsjettet for 2019 viser realitetene. I stedet for å følge ekspertenes klare råd fra 2012 og starte den nødvendige redningsaksjonen, har regjeringen i stedet valgt ikke å foreta seg noe.

En løsning i 12. time?

I sommer måtte Kulturhistorisk museum forsterke støtten av stavnen på Gokstadskipet, rett og slett fordi vi ikke lenger våget å vente på ny støtterigg for skipet. Men en slik oppstøtting skaper nye trykkpunkter og belastninger i det skjøre skipet som kan skade på sikt. Bare ved å foreta en kontrollert nyoppstøtting av hele skipet, kan vi sikre at det ivaretas på en forsvarlig måte. Til dette trengs det penger over statsbudsjettet.

Vi er glade for at Regjeringen de siste årene har bidratt med midler til Saving Oseberg, et forskningsprosjekt som har utviklet metoder for å redde gjenstandene fra Oseberggraven. Nå haster det med å komme i gang med selve redningen. Et nytt bygg er helt avgjørende for å sikre kulturarven. Arbeidet med å sikre skipene og gjenstandene der de befinner seg i dag, er viktige tiltak som kan starte umiddelbart. Nå har regjeringen en mulighet til å vise handlekraft og ansvar for en unik kulturhistorisk arv. Alle gode krefter må settes inn for å sikre at redningsplanene kan realiseres til det beste for vikingskipene. Det er for stort sjansespill å vente.