Bevilgende myndigheter bør være mer opptatt av å kanalisere ressurser til de beste forskerne og være mindre opptatt av miljøet de tilhører, skriver kronikkforfatterne.

– Det viktigste målet for lederne i sektoren er å få mange ansatte

– Det viktigste målet for lederne i sektoren er å få mange ansatte

Av Av professor Finn Jørgensen, førsteamanuensis Thor-Erik Sandberg Hanssen og førsteamanuensis Berner Larsen

Publisert 13. april 2018 kl. 09:20

Myndighetenes fokus på fusjoner av universiteter og høyskoler har uheldige konsekvenser, skriver kronikkforfatterne.

Strukturen innenfor forskning og høyere utdanning er nok et tema som vil oppta Iselin Nybø, vår nye minister innenfor området. Sentrale spørsmål har vært og vil bli hvilken betydning fagmiljøenes størrelse og forskernes talent har for kvaliteten på forskningen. Til tross for denne tidløse debatten har vi ikke funnet noen gode kvantitative analyser av disse temaene. I stedet har debatten vært preget av mye synsing.

Analyserer kvalitet

Det er disse spørsmålene vår artikkel i tidsskriftet Scientometrics tar opp. Scientometrics er et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift som fokuserer på kvantitative analyser av forskningsproduksjon og forskningskvalitet. Der analyserer vi hvordan kvaliteten på forskningen til en faggruppe avhenger av hvor dyktig hvert gruppemedlem er (hans eller hennes forskningsmeritter) samt hele gruppens samlede forskningsproduksjon. Sistnevnte størrelse avhenger både av antall gruppemedlemmer samt hvor forskningsaktiv hvert medlem er – altså en indikator på forskningsmiljøets kvalitet. For å gjøre en god kvantitativ analyse av disse spørsmålene med en håndterlig datamengde fokuserte vi på fagområdet transportøkonomi, som er et viktig og tradisjonsrikt delfag innenfor samfunnsøkonomi.

I analysen tok vi for oss alle artiklene som ble publisert i de mest anerkjente transportøkonomiske tidsskriftene mellom 2000 og 2006, og undersøkte så hvor mange ganger hver av disse 1121 artiklene var blitt siterte per august 2016. Antall ganger en artikkel er sitert er et mye brukt mål på forskningskvalitet. Til tross for at det er et mye brukt mål, kan det diskuteres hvor godt det er – særlig fordi siteringspraksisen varierer mellom fagområder. Denne innvendingen er mindre relevant i vår studie ettersom vi fokuserer på ett fagområde. I tillegg har vi utelukket selvsiteringer. I sum gjør disse to tiltakene at antall siteringer i vårt tilfelle er en bra indikator på kvaliteten og relevansen til den enkelte artikkelen.

Kvalifikasjonene til forfatterne av hver artikkel definerte vi som summen av deres tidligere publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift. En forsker med mange publisereringer bak seg antas å ha høyere kvalifikasjoner enn en med få. Det enkelte fagmiljøs kvalitet er definert som summen av fagmiljømedlemmenes tidligere publiseringer i de mest anerkjente transportjournalene de siste fem årene før artikkelen ble produsert. Et høyt tall her antas å indikere høy kvalitet på forskningsmiljøet.

Forskernes egne talent betyr relativt mye mer for hvor ofte en artikkel blir sitert, enn kvaliteten på fagmiljøet de tilhører

Forskerens talent betyr mye

Våre analyser viste blant annet at antall ganger en artikkel var blitt sitert i 2016, avhang signifikant av forfatternes tidligere forskningsmeritter, kvaliteten på fagmiljøet de arbeidet i, hvilket tidsskrift artikkelen ble publisert i, hvor gammel artikkelen var og endelig antall referanser i artikkelen. Som ventet øker antall siteringer med artikkelens alder og med antall referanser i den.

De viktigste konklusjonene var allikevel de beregnede virkningene fagmiljøet og hver forskers kompetanse hadde på forskningskvaliteten. Der fant vi ut at en økning i forfatternes tidligere forskningsmeritter og i faggruppens forskningsaktivitet med for eksempel ti prosent fra sine gjennomsnittsverdier, kan forventes å øke antallet ganger artikkelen deres blir sitert, med henholdsvis 3,1 prosent og 1,9 prosent. Dette signaliserer at forskernes egne talent betyr relativt mye mer for hvor ofte en artikkel blir sitert, enn kvaliteten på fagmiljøet de tilhører.

Et godt fagmiljø kan til en viss grad kompensere for mangelfullt talent

De beste bør få mer

Vår studie viser altså at den enkelte forskers talent er viktigst for god forskning, men den viser også at et godt fagmiljø til en viss grad kan kompensere for mangelfullt talent, vel å merke når kvaliteten på fagmiljøet defineres slik vi har gjort, og ikke bare med dets størrelse målt i antall hoder. Uansett bør bevilgende myndigheter være mer opptatt av å kanalisere ressurser til de beste forskerne og være mindre opptatt av miljøet de tilhører. Det er spesielt viktig at det ikke legges noe særlig vekt hvor stort fagmiljøet er målt i antall ansatte! Slik er det dessverre ikke i dag.

Myndighetenes fokus på fusjonering innenfor høyere utdanning og forskning signaliserer at «stort er bra», noe som gjør at talentfulle forskere i små fagmiljø vanskelig når opp i kampen om bevilgninger. Dette har den uheldige konsekvens at det viktigste målet for lederne i sektoren er å få mange ansatte, fordi de vet at fagmiljøets størrelse er avgjørende for å få forskningsmidler, mens faktisk oppnådde resultat av tidligere bevilgninger dessverre teller mindre.

Les mer: