Av Heidi Østbø Haugen
Publisert 12. mai 2022 kl. 23:26
Denne teksten er først publisert som en tråd på Twitter.
Hvorfor?
1. Interimstyret er et signal om mer politisk styring og kontroll over sektoren. Dette lover ikke godt for forskningens uavhengighet.
2. Et styre på kun fem personer har øverste ansvar for en institusjon med et enormt samfunnsoppdrag. Ett av medlemmene har selv formell kompetanse som forsker (PhD). Resten ville ikke kvalifisert for å søke forskningsprosjekter i Forskningsrådet.
3. Et interimsstyre truer Forsknngsrådets rolle som faglig uavhengig rådgiver. Kunnskapsdepartementet: «Forskningsrådet har ansvar for å gi råd i forskningspolitiske saker [og] utforming av forskningspolitikken [og] hvordan forskningspolitiske prioriteringer bør følges opp.» versus Advarte forskningstopper mot å opptre politisk.
4. Signal om at langsiktighet nedprioriteres. Vitenskapelige utfordringer løses ikke raskt. Gode data om sammensatte problemer + analyse tar tid. Europeiske prosjekter varer typisk i fem år, nødvendig for å flytte forskningsfronten.
5. Mer midlertidighet i sektoren. Mange forskere jobber allerede på korte kontrakter. Problemet blir enda større når langsiktige utlysninger blir vanskeligere.
6. Blir lett en unnskyldning for underfinansiering i forskning framover. Ved å kaste styret, er grunnen beredt for å skylde på administrasjonsproblemer om forskning får for lite i statsbudsjettet.
7. Prosessen og kommunikasjonen fra Ola Borten Moe svekker samfunnets tillit til forskningen. Forskningsrådet har delt ut midler med god faglig ryggdekning. Folk kan lett få inntrykk av at forskningsmidler er vanskjøttet, mens konflikten dreier seg om Forskningsrådets budsjettering.
Les også:
