Publisert 15. oktober 2018 kl. 14:57
Tirsdag og onsdag denne uken møtes rundt 250 tillitsvalgte i Forskerforbundet på Gardermoen. Da er det møte i Forskerforbundets representantskap, som er forbundets øverste organ. Møtet finner bare sted hvert tredje år. Nå skal delegatene blant annet vedta Forskerforbundets arbeidsprogram og budsjett for de neste tre årene. Og ikke minst skal de velge ny leder og nytt hovedstyre.
Her er fire spørsmål og svar om ledervalget denne uken.
1. Hvem er på valg?
Guro Elisabeth Lind er foreløpig eneste kandidat til å ta over etter avtroppende leder Petter Aaslestad, litteraturprofessoren ved NTNU som har ledet forbundet siden 2012. Den 41-årige kreftforskeren ved Radiumhospitalet har mottatt flere forskningspriser og hatt flere sentrale verv. Blant annet har hun vært leder for Akademiet for yngre forskere og leder for Forskerforbundets lokallag under Radiumhospitalets overgang til helseforetak. Lederen av valgkomiteen Ove Kvammen var over seg av begeistring etter å ha hatt kandidaten til intervju. – Hun tok oss med storm. Vi ble nesten litt overveldet, uttalte han til Forskeforum.
Guro Elisabeth Lind ligger an til å bli ny leder. Foto: Julia Loge
Forbundslederen blir leder for hovedstyret, som er Forskerforbundets øverste organ mellom representantskapsmøtene. Som nestleder har valgkomiteen foreslått den erfarne fagforeningskvinnen Kristin Dæhli fra NTNU. I tillegg har de innstilt Ellen Karoline Dahl fra Universitetet i Tromsø (gjenvalg), Sebastian Eiter fra Norsk institutt for bioøkonomi (ny), Brita Haugum fra Ahus (gjenvalg), Kristin Ran Choi Hinna fra Høgskulen på Vestlandet (gjenvalg) og Steinar Vagstad fra Universitetet i Bergen som medlemmer av hovedstyret.
2. Hva gjør Guro Elisabeth Lind til et utradisjonelt valg?
At en såpass ung og aktiv forsker blir foreslått som leder, er uvanlig. Gjennom hele 2000-tallet har forbundets ledere vært professorer i 60-årene. Dessuten har ikke Forskerforbundet hatt for vane å velge kvinnelige ledere. Det det har bare skjedd én i forbundets historie fra 1955 og til i dag. Førsteamanuensis i kjemi Ruth Kleppe Aakvaag ved Universitetet i Bergen satt som leder fra 1980 til 1984.
3. Hva er oppgaven til lederen og hovedstyret?
Lederen av Forskerforbundet er leder for hovedstyret. Styret skal blant annet følge opp forbundets vedtatte arbeidsprogram og budsjett, og i lønnsforhandlinger er de med på å prioritere Forskerforbundets krav overfor Unio. Styret kommer også med budsjettforslag som representantskapet skal vedta.
Lederen er også forbundets ansikt utad. Han eller hun jobber opp mot politikerne, uttaler seg til mediene og kan være sentral i de sentrale lønnsforhandlingene, slik nåværende leder Petter Aaslestad var forhandlingsleder for Unio stat.
4. Hvordan velges ledelsen i Forskerforbundet?
Valgkomiteen, som er valgt av representantskapsmøtet, jobber lenge med å finne egnede kandidater. I jakten på ny lederkandidat tar de imot innspill fra organisasjonen, drar på ulike arrangementer for å se etter «talenter» og intervjuer kandidater . I forbundets vedtekter står det at i sammensetningen av hovedstyret skal legges vekt på en rimelig kjønnsfordeling og på at ulike landsdeler, institusjoner og stillingskategorier blir representert.
På representantskapsmøtets første dag får alle kandidatene anledning til å presentere seg. Så er det anledning til å lansere alternative kandidater. Hvis et lokallag for eksempel ønsker å få inn en av sine egne i hovedstyret, kan de legge frem en alternativ liste.
Dagen etter stemmer delegatene over kandidatene. Valg av leder og valg av de øvrige hovedstyremedlemmene skjer separat. Nå ligger det også inne et forslag om at nestlederen skal velges separat.
Hvert lokallag har et visst antall stemmer ut fra hvor mange medlemmer de har. De ti største lokallagene har til sammen over halvparten av stemmene. For å bli valgt som leder må man ha minst halvparten av stemmene i salen. For å bli valgt til hovedstyret er det tilstrekkelig med minst halvparten av de som stemmer.
5. Kommer Guro Elisabeth Lind til å bli valgt?
Alt tyder på det. På 2000-tallet har det aldri skjedd at valgkomiteens kandidat ikke har endt opp som leder. Det har ikke engang vært utfordrere til ledervervet på noen av disse representantskapsmøtene. Det nærmeste vi kommer er da Kristian Mollestad ved Universitetet i Oslo i forkant av møtet i 2012 annonserte sitt kandidatur. Men han trakk seg da han ikke fikk støtte fra sitt eget lokallag.
I 1998 hadde valgkomiteen innstilt en ny lederkandidat (Jan Ove Ulstein), men sittende leder Trond Eskeland stilte til gjenvalg og vant. Og i 1996 delte valgkomiteen seg i to og innstilte hver sin lederkandidat. Trond Eskeland, som var kandidaten til komiteens flertall, vant valget.
Det har derimot skjedd ganske ofte at en annen liste enn valgkomiteens har blitt valgt. Ved forrige valg var det mange alternative lister, men ingen samordning mellom forslagsstillerne, og dermed vant valgkomiteens liste klart. I de andre valgene på 2000-tallet har det som regel vært en samordnet liste, med en eller to justeringer fra valgkomiteens liste, som har blitt valgt.
Les mer om møtet i Forskerforbundets representantskap her:
