Av Aasne Jordheim
Publisert 14. mai 2020 kl. 12:14
Nasjonalbiblioteket «bevarer fortiden for fremtiden», men de er definitivt også til stede i nåtiden; formidlingsaktiviteten på Solli plass har vært skyhøy noen år. Foruten å tilby en mengde arrangementer gir de også ut bøker; den fagfellevurderte bokserien Nota bene, for eksempel, men også litt kuriøs krim. I serien Enkeltstående utgivelser finner vi så pass forskjellige temaer som afroamerikanske artister på norske scener og Nansen og Amundsens polferd.
Det ser ut til å være rikt illustrerte bøker som er den røde tråden, og er det fordi Nasjonalbiblioteket ønsker å vise frem hva de har i samlingen sin? Boka Ugress gir ingen ledetråd her. Den tar for seg Emil Korsmos ugressplansjer fra 1930-årene, og er nettopp gjennomillustrert. Vi vet ikke om det er Nasjonalbiblioteket selv eller forfatteren, Liv Borgen, som er bokas initiativtaker. Vi får bare høre at det er plansjene som er hovedsaken, og derfor ikke Korsmo (1863–1953) og den innsatsen han gjorde som pioner på ugressets område, som professor i faget herbologi. Vi kunne godt ha fått litt mer informasjon.
Men hyret inn eller ikke, Borgen er uansett den beste matchen. Ja, bortsett fra nevnte mangler er boka glimrende. Borgen er professor emeritus og tidligere seksjonssjef ved Botanisk hage i Oslo, og har skrevet en fin bok nettopp om Botanisk hage (2014). Boka har en kort innledning, men den får sagt en god del likevel. 70 år før Mary Douglas formulerer sitt «skitt er feilplasserte gjenstander», er Korsmo inne på samme tanke i sin definisjon av ugress: «alle de paa dyrket mark optrædende planter, som man ikke tilsigter at have der.» Ikke minst lyder det slik når Borgen gjengir det litt modernisert, at ugress er en plante på feil sted.
Bakgrunnen for plansjene er Korsmos ønske om å bidra med mer detaljert kunnskap til bøndene om de enkelte ugressplantene, for slik å gjøre matdyrkingen mer effektiv og lønnsom. Å få en oversikt over rotsystemet er særlig viktig, mente han, og det er dette som er det mest påfallende ved plansjene, synes jeg, røttene, og ikke bare fordi rotsystemet ofte er så omfattende, men også fordi det er så forskjellig fra plante til plante, og ikke minst så utrolig vakkert. Renset for all jord kommer alle de fine trådene til syne, og det ligger poesi i disse tegningene. Noen av røttene ser nesten ut som brudekjoler, andre som nett av blodårer, som insekter eller som bustete skjegg. Så mye skjønnhet som aldri ellers kommer til syne, får Korsmo vist frem gjennom plansjene sine. Ja, det er interessant. Ugresset er jo en fiende, det hindrer rikere avlinger, og Korsmo lager disse plansjene i all sin detalj for lettere å bekjempe fienden. Men da må han tett på, han må bli ordentlig kjent med fienden sin, og hva endte så det i? Jo, at han lagde noen utrolig vakre plansjer, hvor det først og fremst er skjønnheten ved plantene som slår deg.
Boka viser frem 90 plansjer med til sammen 138 forskjellige arter. Til hver art er det en tekst, og også de er fine. Borgen skriver om hva slags ugagn den enkelte plante gjør, hvorvidt den er vakker, spiselig eller nyttig på annet vis. Og vi får litt historikk. Vi får den etnobotaniske bakgrunnen, og i den forbindelse kommer Borgen blant annet med et forslag om at orakelet i Delfi sannsynligvis var beruset på stoffer fra bulmeurt, og hun forteller at uttrykket «å komme på villstrå» har sitt opphav i gresstypen finnskjegg.
«If you can’t beat it, eat it.» Løvetannen får vi selvsagt både se og høre om. Tro det eller ei, men den har faktisk ikke vært i Norge i mer enn 250 år. Kanskje vi istedenfor å plages ved den skal følge oppfordringen Borgen videreformidler her, for løvetannen kan brukes til så mangt; vi kan koke pasta på stilkene for eksempel.
Det som gjør tekstene så fine, er at de er skrevet fra et opplevende synspunkt. De er mer fargerike, saftige og nære enn i vanlige oppslagsverk, som for eksempel her: «Bjørnen gasser seg med ramsløk straks den kommer ut av hiet.» Men «skrotemark», hva er det? Det ordet går stadig igjen. Etter litt leting finner jeg en definisjon fra Artsdatabanken, og ser at det betyr konstruert fastmark, som igjen betyr boligområde, golfbane, veier.
All informasjonen til tross, dette er ikke en bok å ta med seg på tur, lik en soppbok man stapper i lomma. Boka er både stor og tung, ment å ha på fanget eller på kaffebordet, og så kan man sitte der og beundre de flotte tegningene. Tegningene er blitt til under Korsmos veiledning, men er tegnet av kunstnere, hovedsakelig Knut Torkildsen Quelprud. Boka er et praktverk, og jeg vil ikke nøle med å anbefale den. Den er en ypperlig gave, ikke minst tatt i betraktning prisen. Boka er påkostet og samtidig rimelig. Det er bra forlagspolitikk!
Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.
