Enighet i lønnsoppgjøret
LUKK

Enighet i lønnsoppgjøret

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. mai 2014 kl. 10:07

Meklingen i offentlig sektor førte til enighet på overtid. Resultatet: 3,3 prosent.

enighet-i-l-nnsoppgj-ret


– Dessverre har staten heller ikke denne gangen imøtekommet kravet om justeringsforhandlinger, konstaterer forhandlingsleder Sigrid Lem.

Fakta
<

– Dette er ikke et godt oppgjør for Unio, men det er samtidig ikke så dårlig at vi valgte å streike, sier forhandlingsleder for statlig sektor i Unio, Sigrid Lem.

Det er dermed lite bevegelse fra lønnsforhandlingene som førte til brudd. 3,3 prosent var også resultatet i industrien som arbeidsgiverne i offentlig sektor la til grunn.

Føringer for neste år

Hovedorganisasjonene Unio, YS og LO har fått et begrenset gjennomslag for sitt felles økonomiske krav. Unio, som forhandler på vegne av Forskerforbundet, og de andre organisasjonene krevde kompensasjon for lønnsetterslepet til industrien i fjor. Det utgjorde 0,5 prosentpoeng og ville gitt et oppgjør på 3,8 prosent. I tillegg krevde de justeringsforhandlinger, som kan heve hele grupper. Det fikk heller ikke gjennomslag. I stedet ble det satt av betydelige midler til lokale forhandlinger på arbeidsstedene, både i stat og kommune. Det er mer i tråd med kravene til den fjerde hovedorganisasjonen Akademikerne. Nesten en tredjedel av den totale lønnsøkningen skal gis gjennom lokale forhandlinger. 

Ifølge Unio vil medlemmer i staten får et generelt tillegg på mellom 8 000 og opp til 24 000. Det generelle tillegget er gitt som en kombinasjon av krone og prosent på hovedlønnstabellen. Ifølge LO vil prosenttillegget slå inn på lønnstrinn 54 med rundt 2 prosent i generelt tillegg, med virkning fra 1. mai. Ut over det vil lønnsveksten være avhengig av lokale forhandlinger, men vil i snitt innebære et tillegg på 1,75 med virkning fra 1. august.

I kommunesektoren gis et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minimum 8 500 kroner. I tillegg gis en lokal pott på 1 prosent per 1. juli. Skissen inneholder også fordeling av penger for mellomoppgjøret i 2015. Det gir Unios grupper en ytterligere lønnsvekst på 3 prosent neste år.

Også i staten er det lagt inn føringer for neste års oppgjør. Partene ble enige om en klausul som kan gi mer penger til neste år. Hvis industrien får en høyere lønnsvekst enn forespeilet etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det tas hensyn til i neste års oppgjør i staten.

Medlemmene bestemmer

For Unio, som forhandler på vegne av Forskerforbundet, var justeringsforhandlinger et viktig krav. Ifølge forhandlingsleder for Unio stat, Sigrid Lem, er det ønskelig med en tredeling av potten på sentrale midler, lokale midler og justeringsmidler.

– Unio er opptatt av at staten også framover skal beholde og rekruttere de beste. På den måten kan vi alle få gode velferdstjenester for våre barn, oss selv og våre foreldre. Da er lønn et helt nødvendig virkemiddel. Unio krevde avsetning til sentral justeringspott. Dessverre har staten heller ikke denne gangen imøtekommet kravet. Dette ville ha vært et godt virkemiddel for rekruttere og beholde kompetente folk, sier Sigrid Lem.

At partene har kommet til enighet hos Riksmekleren betyr at forhandlingsutvalgene i hovedorganisasjonene anbefaler skissen til løsning. Endelig løsning blir avgjort av medlemmene gjennom uravstemning.