Av Knut Schrøder
Publisert 18. mai 2018 kl. 08:26
Jeg er professor (emeritus) ved NTNU og har vært medlem av Forskerforbundet siden stiftelsen og også vært leder av forbundet. Jeg har arbeidsplass i Realfagbygget.
Da jeg ble pensjonist for nærmere elleve år siden, vurderte jeg om det var noen vits i å fortsette som pensjonistmedlem. Jeg valgte å fortsette, dels på grunn av gammel kontakt og dels fordi jeg trodde jeg kunne bruke Forskerforbundet juridiske kompetanse i fall det, mot formodning, skulle bli nødvendig. Forsikringene bruker jeg ikke fordi min kones fagforening gir bedre vilkår.
Jeg kunne ikke helt se for meg når det eventuelt kunne være aktuelt å bruke Forskerforbundet som juridisk rådgiver, ikke minst fordi jeg har en fast pensjon der det neppe vil oppstå tvister. Men behovet oppsto plutselig 26. mars i år da jeg skulle inn til min arbeidsplass. Jeg passerte et område der det ble utført vedlikeholdsarbeid, stedet var ikke sikret, jeg snublet og fikk en omfattende hodeskade. Senere tok jeg kontakt med Forskerforbundet for å få rådgivning om hvordan jeg best skulle forholde meg rent juridisk.
Henvendelsen min ble avslått der det blir vist til siste setning i §1 i «Retningslinjer for Forskerforbundets juridiske bistand til enkeltmedlemmer»:
Jeg ser på dette som en sterk diskriminering av medlemmer som er pensjonister og driver faglig virksomhet, og jeg må nok ha oversett denne bestemmelsen da jeg selv var leder.
Jeg tror ikke at Forskerforbundet ville ha fått en flom av henvendelser fra pensjonistmedlemmer hvis siste setning i retningslinjene sløyfes. Tvert imot vil det stimulere medlemmene til å fortsette som pensjonistmedlemmer og ikke melde seg ut.
Les mer: