Er Twitter et blivende sted for forskere nå?
LUKK
Annonse
Annonse

Sosiale medier:

Er Twitter et blivende sted for forskere nå?

Av Lina Christensen

Publisert 2. desember 2022

Elon Musk har kjøpt opp Twitter og eksperter advarer om plattformens fall. Noen forskere blir, andre rømmer.

– Du får et kjempenettverk rett i lomma, sa filosofiforsker Rani Lill Anjum til Forskerforum for to år siden.

Den gangen hadde NMBU-forskeren 12 000 følgere på Twitter, i dag teller følgerskaren 15 000. Som en av få filosofer ved NMBU, har Twitter vært uvurderlig for å holde kontakten med akademiske likesinnede. På NMBUs nettsider proklamerer hun også at «I use Twitter for networking». Men hva gjør Anjum og andre akademikere nå når verdens rikeste mann Elon Musk har tatt over roret? Siden Musk-oppkjøpet har store annonsører trukket seg, ansatte har blitt sagt opp og inntektene har forvitret.

– Twitter er en veldig effektiv plattform. Det er synd det er i ferd med å bli ødelagt. Men jeg holder ut enn så lenge, sier Anjum som beskriver seg selv som «lett nervøs».

– Det er noe med den retweet-knappen

Anjum har vært på Twitter siden 2009. Hvis folk vil ha tak i henne, så finner de henne. Men det er verre med de 5000 brukerne hun selv følger. Å holde på det faglige nettverket uten Twitter blir «kjempevanskelig», forteller hun.

Filosof Rani Lill Anjum. Foto: NMBU

– Det er ingen andre plattformer der det er så lett å nå ut til hverandre. Man kan følge hvem man vil, og man trenger ikke å følge tilbake eller være «venner». Det er det jeg liker med Twitter, det er så lett å dele informasjon.

I 2020 ga hun og en kollega ut en bok om moderne medisin som siden har hatt 278 000 kapittelnedlastinger. I forordet takker de folk de har kommunisert med på Twitter. Denne boka har blitt skrevet for og på grunn av dem, skriver de.

– Det er noe med retweet-knappen. Det er utrolig lett å dele informasjon og nå ut til folk som ikke følger deg, sier Anjum.

Har startet flytteprosessen

En som har sett seg virkelig lei av Musk, er Bastian Fromm ved UiT – Norges arktiske universitetet, som står bak Twitter-kontoen The Fromm Lab. Kontoen var opprinnelig hans private, men da han ble leder for et forskningsprosjekt for halvannet år siden, begynte han å poste på vegne av forskergruppen.

Fromm mener nettroll, trakassering og robotkontoer som sprer desinformasjon, har fått større spillerom etter at Musk ble sjef. Robotkontoer er profiler uten eiere, null følgere, men som sender mange meldinger. Falske kontoer skal for eksempel ha spredd lettkledde bilder for å drukne informasjon om den siste tidens demonstrasjoner i Kina. Musk har riktignok sagt at han vil bekjempe robotkontoene, men etter at han sparket halvparten av Twitters ansatte, fjernet han også evnen til å håndtere problemet.  

Nå har Fromm startet prosessen med å flytte fra Twitter til Mastodon, en annen sosial plattform der man kan poste korte meldinger – nesten akkurat som på Twitter.

– Vi håper virkelig at Twitter blir et bra sted igjen, det har vært veldig nyttig for oss. Men med de siste endringene er det nesten uetisk å bli, sier Fromm.

Ifølge Fromm er Twitter-tilværelsen ganske harmløs for en akademiker. Skiftet av plattform gjør han i solidaritet med dem som har blitt rammet av trakassering og desinformasjon. Planen er å slette Twitter-kontoen ved årsskiftet.

– Spørsmålet er om det blir i januar, eller litt senere, fordi vi trenger den forbindelsen med andre forskere.

Forsøker å motivere andre til å bytte plattform

For overgangen er ikke helt problemfri. Fromms følgere på Mastodon er på langt nær så mange som på Twitter, og han er ikke overbevist om akademiker-kollegaer vil gjøre det samme som ham.

– Mindre enn ti prosent av de vi følger på Twitter, er på Mastodon. Hvis andre forskere ikke flytter over, er det nesten farlig, fordi vi mister nettverket vårt, sier han.

– Derfor kommer jeg også til å forsøke å motivere folk til å bytte til Mastodon. Jeg håper vi blir flere enn vi er nå, sier Fromm.

Tant og fjas

Med sine 24 000 følgere er jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf ifølge Khrono «størst på Twitter i den akademiske leiren». For henne har Twitter tre bruksområder: forskningsformidling, som studieobjekt og «tant og fjas».

– Jeg har stor glede av å koble av med å titte på rare ting, det som ikke er så seriøst, og det som er mer eller mindre god humor, utdyper hun om sistnevnte.

Hun har registrert Musks ambisjon om full ytringsfrihet, som hun mener «rett og slett ikke lar seg gjøre». Hennes innstilling til å bruke Twitter har ikke endret seg på grunn av det nye lederskapet.

– Jeg forholder meg til sosiale medier vel vitende om at alt jeg gjør og sier blir brukt til formål jeg ikke fullt ut overskuer. Det kjente jeg på før, og det kjenner jeg på ennå.

Så lenge det ikke er noen klare indikasjoner på overtramp, så har hun ikke vurdert å skifte plattform.

– Jeg venter og ser hva dette bidrar til. Det er ikke noe stort problem for meg hvis Twitter blir borte. Enn så lenge fungerer det rimelig greit. – Jeg ser på det som et studieobjekt inntil videre, for å skjønne hvordan sosiale medier brukes, misbrukes og utvikler seg, sier Kierulf.

– Det er for så vidt interessant å se hvordan dette utvikler seg. En ting er min personlige interesse av å være der, men det er også interessant å se hvordan sosiale medier virker, sier Anine Kierulf. Foto: Julia Loge

Dette får rulle og gå, til det ikke går mer

Men er det virkelig nødvendig for en forsker å være på sosiale medier? Ja, helt klart, mener Bastian Fromm.

– Hvis du vil gjøre forskningen din synlig for omverdenen, så må du bruke sosiale medier.

Selv bruker han Twitter til å dele forskningsresultater og til å få tilbakemeldinger, ny kunnskap og nye ideer. På Twitter ser man ikke bare postene til folk man følger, men også hva disse har sett på og tvitret videre. Rekkevidden er gigantisk, forklarer Fromm.

– Det er ikke bare gratulasjoner, men det setter også i gang diskusjoner. Det forbedrer definitivt kvaliteten på forskningen, sier Fromm.

Etter 13 år og 15 000 følger holder ikke Rani Lill Anjum ut tanken på å starte helt på nytt på en annen plattform.

– Jeg orker ikke å dra i gang flere sosiale medier-kontoer. Jeg tenker dette får rulle og gå, til det ikke går mer, sier hun om sin egen framtid på Twitter.

Også Anine Kierulf kan avsløre at hun har en profil på Mastodon, som hun ikke helt har skjønt hvordan man bruker enda. Og hva gjør man hvis man ikke har knekt Mastodon-koden?

– Det kan man diskutere på Twitter. For å ikke snakke om hvor teit Musk er. Og alt det skandaløse som skjer der, sier Rani Lill Anjum.

Les også: