Publisert 19. september 2024 kl. 14:05
– Målet var å lage et system basert på krav om utdanningsnivå, som både sikrer de lavtlønte og vekst for de med høyere lønn, sier Jon Haavie, tillitsvalgt og vitensenterpedagog ved Teknisk museum, der han lærer barn å skape teknologi, ikke bare forbruke den.
Et sammensurium av stillingsbetegnelser og et lønnsnivå som ikke gjenspeiler kompetansen, er bildet Forskerforbundet tegner av museumsansatte i en fersk kartlegging. Til tross for at mange både har master- og doktorgrad, skyfles de gjerne inn i stillingskategorier som konsulenter og rådgivere, noe som overhodet ikke sier noe om kompetansen de sitter på. Ved Teknisk museum har de imidlertid forsøkt å gjøre noe med saken.
– Utfordringen med det gamle systemet var at det ikke var tydelig hva slags kompetanse eller utdanning som lå i de forskjellige stillingene, sier Haavie, som selv har doktorgrad i evolusjonsbiologi.
Basert på stillingskategorier inndelt etter påkrevet utdanningsnivå. Stillingsgruppene er delt i sju kategorier:
Før Teknisk museum la om stillingssystemet i 2021, ble ikke de ansatte nødvendigvis lønnet etter fagkompetansen. Lønningene var inkonsekvente og lite transparente, ifølge Haavie. I dag opererer museet med sju stillingskategorier, justert etter hvilket utdanningsnivå som kreves i stillingen.
– Nå skal kompetansen være avgjørende for lønnen din, sier Haavie, som forteller at lønnsspennet i dag alltid står i selve utlysningen.
Systemet er imidlertid ikke helt fritt for utfordringer: Noen ganger mener kanskje ledelsen at det holder med bachelorgrad, mens fagforeningene mener kandidaten bør ha mastergrad. Andre ganger kan det ha blitt lyst ut en stilling med krav om bachelorgrad, mens det viser seg at den beste kandidaten er masterutdannet. Haavie ivrer for å lønne ansatte etter kompetanse, ikke kravet i utlysningen.
– Det er ikke et kjempeproblem, men en typisk problemstilling.
– Har omleggingen lønnet seg lønnsmessig for de ansatte?
– Det har blitt mye enklere å ha en klar idé om hvor man skal innplasseres. Hvis vi får en stillingsutlysning, som fagforeningene skal vurdere, så kan vi kjapt sjekke om ledelsen har lagt seg på riktig nivå, sier Haavie.
Museet er nå i ferd med å revidere systemet, blant annet minstelønnssatsene og lønnsstigene.
– Men jeg tror ikke man kan si at lønnsnivået har gått dramatisk opp, for å si det sånn. Det er jo museumsbransjen, sier Haavie.
Forskerforbundet har brukt de siste par årene på å kartlegge lønnsnivået og stillingsstrukturen blant medlemmer ved arkiver, biblioteker og museer, gjerne kalt ABM-sektoren. Virksomhetene er preget av lavt lønnsnivå og mangelfulle karriereveier, ifølge fagforeningen. De oppfordrer flere til å gjøre som Teknisk museum.
– Tanken er at hvis man får en enhetlig stillingsstruktur, kan man også se lønn og karriereutvikling i sammenheng, og det blir mer forutsigbart. Forskerforbundet mener økt kompetanse og høyere utdanning skal gi seg utslag i økt lønn og endring av stillingskode, men sånn er det dessverre i liten grad ved museene, sier seniorrådgiver Petter Sommervold på telefon fra kursstedet Solstrand i Os sør for Bergen, der han nettopp har kurset museumsansatte i lønnsheving og stillingsstruktur.
I tillegg til Teknisk museum er det hovedsakelig Nasjonalmuseet og Norsk Folkemuseum som har stillingskategorier som gjenspeiler de ansattes utdanningsnivå, ifølge kartleggingen til Forskerforbundet.
– Det er et konglomerat av stillingstitler og arbeidstitler, både mellom virksomhetene og til dels også innad i samme virksomhet, sier Sommervold, som mener dette særlig gjelder de store, sammenslåtte museene.
Ifølge Sommervold er problemet størst blant private museer. Universitetsmuseene kan benytte seg av den samme vitenskapelige stillingsstrukturen som ellers på universitetene. Private museer kan bruke amanuensistittelen, men gjør det i liten grad. Professortittelen er forbeholdt universiteter og høyskoler. I motsetning til de fleste vitenskapelige stillingskodene underlagt Kunnskapsdepartementet, er majoriteten av kodene i det private, for eksempel rådgiverstillinger, ikke plassert på en lønnsstige.
– Private bruker gjennomgående stillinger som konsulenter, rådgivere og ingeniører. Da stagnerer man lønnsmessig og karrieremessig.
– Arbeidsgiverne må også være med på dette – hvordan skal dere lykkes?
– Vi må rett og slett vise at medlemmene sitter på mye verdifull kompetanse, og at de tilfører virksomhetene viktige ressurser. Jo høyere kompetanse de ansatte får, jo mer ressurser har museet å dra veksel på. Vi må prøve å få arbeidsgiverne til å se at det er et tap for museene om disse ressursene forsvinner, sier Sommervold, som forteller at Forskerforbundet planlegger en turné for å informere virksomhetene om hvordan de skal gå fram for å få til en felles stillingsstruktur.
Forskerforbundet håper blant annet å få på plass en vitenskapelig toppstilling også ved private museer, tilsvarende universitetsprofessoratet.
– Det gir ikke nødvendigvis noen uttelling å ta en doktorgrad. Stillingene ved universiteter og høyskoler er regulert i forskrift, og hvis man tar en doktorgrad, blir man typisk førsteamanuensis, sier Sommervold.
En toppstilling mangler også ved Teknisk museum, forteller Jon Haavie.
– Jeg har nok ikke hatt den samme lønnsutviklingen som andre med doktorgrad i andre sektorer. Hadde jeg vært på universitetet, så hadde jeg nok hatt en helt annen utvikling. Jeg tror ikke museene klarer å konkurrere med universitetene.
Han tror en stilling som tilsvarer professoren, vil gjøre det enklere for ansatte med doktorgrad å gjøre karriere selv om de jobber på museum.
– Det er forskjell på å komme inn døra og begynne i morgen og det å ha vært her i ti år, skrevet mange artikler og jobbet mange år med forskning. Men det gjenspeiles ikke, det er ingen karrierevei her, sier Haavie.
Les også:
