Etter 13 år ved universitetet, fikk Johan fast jobb
Annonse
Annonse

Etter 13 år ved universitetet, fikk Johan fast jobb

Av Jørgen Svarstad

Publisert 2. desember 2020

– For å si det på godt norsk: Det var faen meg på tide! sier Johan Eilertsen Arntzen. Universitetet i Tromsø har hatt storopprydding og gitt 141 midlertidig ansatte fast stilling.

Arkeolog Johan Eilertsen Arntzen (37) har jobbet på Universitetet i Tromsø (UiT) siden 2007. Han har vært både feltleder, prosjektleder og stipendiat. Men først tidligere i år fikk han fast jobb.  

– I starten av 20-årene går det greit å jobbe midlertidig. Du er ute etter å gjøre et godt inntrykk og å vise deg fram. Men etter hvert blir det en belastning, sier han. 

Annonse

Som midlertidig er det vanskelig å planlegge fremtiden. Det er ikke så lett å få boliglån når du bare har et halvt år igjen av arbeidskontrakten, sier han.  

– Og når du har vært midlertidig i så mange år, blir du ansett som fast ansatt. Samtidig som alle vet at du ikke er det. Du blir inkludert og ekskludert på samme tid, forteller Arntzen. 

Stor nedgang i midlertidigheten

I fjor var UiT verst blant universitetene på midlertidige ansettelser. Hver femte ansatt var midlertidig.

Men det siste året har UiT jobbet systematisk med å få tallet ned. De laget en handlingsplan og gjorde en storopprydning.

Universitetet gikk gjennom 637 midlertidige ansettelser. Det endte med at 141 av dem ble omgjort til faste stillinger.

Tallene viser at:

  • Det siste året har midlertidigheten i undervisning- og forskerstillinger gått ned med å 8,2 prosentpoeng, til 14,6 prosent.  
  • Alt i alt har midlertidigheten gått ned fra 20 til 13,6 prosent.  
  • I tillegg har antall ansatte i engasjementer og vikariater blitt kraftig redusert. Antall årsverk i vikariater er nesten halvert det siste året.  

Regjeringen har de siste årene presset hardt på for at universiteter og høyskoler skal få ned midlertidigheten. Tall fra databasen DBH viser også at midlertidigheten i sektoren sakte men sikkert går nedover. 

Men ingen kan vise til like stor nedgang som UiT det siste året.

Les også: «Mange spør seg hvorfor så mange kvinner forlater akademia. Jeg spør meg hvorfor folk blir.» 

Hadde treåring «prøvestilling»

Johan Eilertsens Arntzens vei til fast jobb har vært en melkerute med noen tvilsomme ansettelsesforhold.

Først jobbet han på eksternt finansiert prosjekt i åtte måneder. Deretter jobbet han på et annet eksternt prosjekt i to år.

Fra våren 2010 ble han ansatt i en treårig midlertidig «prøvestilling» for å gjennomføre og administrere eksterne utgravningsprosjekter. Oppgavene var ikke knyttet til noe spesifikt prosjekt, men ifølge Arntzen klart permanente. Han sa opp stillingen etter halvannet år og begynte som stipendiat.

Johan Eilertsen Arntzen i Skibotn, hvor det foregår forskningsutgraving og feltkurs for studenter. Her undersøker de en gammel samisk markedsplass. De graver ut gamle markedsboder fra 1500-1800-tallet. Foto: Gørill Nisen

Fire år senere fikk han enda et vikariat og et par korte kontrakter. I 2017 ble han ansatt i en midlertidig treårig stilling som universitetslektor.

 – Det sier seg selv at dette ikke nødvendigvis var på linje med alle lover og regler, konstaterer Arntzen.

– Da ble jeg lettet

Men midt under koronanedstengningen i vår tikket det inn en epost til Arntzen. Han var på dette tidspunkt innkalt til jobbintervju for en annen stilling, og hadde bedt om en avklaring om hans daværende stilling. Fagforeningen hans, NTL, hadde også kontaktet fakultetet om saken.

Og i eposten sto det at fakultetet hadde bestemt seg for å gjøre stillingen hans fast.

– Jeg  tenkte: «Flott, det var denne jobben jeg ville ha». Da ble jeg lettet. Men for å si det på godt norsk: Det var faen meg på tide!, sier universitetslektor Arntzen. 

Slik fikk UiT ned midlertidigheten

Torsdag forrige uke fikk styret ved UiT en orientering om arbeidet med å få ned midlertidigheten. 

Det er særlig to tiltak som har gjort utslag, ifølge sakspapirene.  

  • Universitetet har innført en regel om at man skal ansettes fast hvis du har et engasjement med varighet over to år.  Man får også fast ansettelse hvis «sterkt stillingsvern» (rettigheter man får som midlertidig ansatt etter en viss tid) inntreffer før dette.
  • I tillegg har universitetet omgjort ansettelser på «kvalifiseringsvilkår» til faste stillinger. Dette er midlertidige stillinger som etter planen skulle bli omgjort til faste etter at den ansatte hadde skaffet seg pedagogisk basiskompetanse gjennom kurs og lignende.

Dessuten beskriver handlingsplanen er rekke andre tiltak, blant annet å begrense bruk av korte ansettelser, mer restriktiv praksis for permisjoner, langsiktig planlegging for å sikre bemanningen og tett oppføling av enhetene. I tillegg har fakultetene og instituttene egne lokale mål og tiltak.  

– I tillegg gjør vi en kritisk vurdering av alle nye ansettelser. Hver eneste stillingsutlysning blir vurdert opp mot tiltak i handlingsplanen, og om vi bør vurdere å gjøre den fast istedet for midlertidig, sier organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.

– Vi er tilfreds med at det er gjort mye godt arbeid ved hele UIT, og at vi ser resultater i tallene, sier han.  

– Man finner seg i ganske mye

Johan Eilertsen Arntzen er svært glad i jobben sin. Hadde han ikke vært det, ville han nok aldri orket å gå midlertidig så lenge, sier han.

– Det er vel ikke noen hemmelighet at det skjer en del rare ting som går under radaren. En del korttenkte prosesser, som fører til tilfeller som som mitt. Stillinger som burde vært faste fra starten av. Dette er jo en veldig bra arbeidsplass, man vil jo være her. Da finner man seg i ganske mye, sier han.

Les også: