Fagforeningsarbeid er samhold, ikke solospill
LUKK

Fagforeningsarbeid er samhold, ikke solospill

Av Kristin Ran Choi Hinna, Rolf M. Borgos, Kristian Mollestad og Tom Roar Eikebrokk

Publisert 8. februar 2019 kl. 14:19

Å ta gode beslutninger på vegne av alle i Forskerforbundet krever diplomati og kompromisser, skriver fire nylig avgåtte medlemmer av Forskerforbundets hovedstyre.

Forskerforbundet: Avtroppende leder, Petter Aaslestad sa i sin hilsningstale til representantskapet: «Jeg har i de årene jeg har vært leder ofte fremholdt heterogeniteten i forbundet som en av våre største styrker. Våre medlemmer og lokallag representerer hele bredden i kunnskapssamfunnet. Heterogeniteten i Forskerforbundet viser at vi har et moderne kunnskapssyn. Vi har medlemmer og lokallag fra ulike institusjoner, ulike sektorer og ikke minst ulike tariffområder. Mangfoldet gir oss tyngde og kompetanse. Vi organiserer arkeologer, bibliotekarer, seniorforskere, kliniske ernæringsfysiologer, lærerutdannere, nøkkelpersoner i forvaltningen, kommuneplanleggere, arkivarer, studieveiledere, kuratorer, førstelektorer, dosenter, professorer – og mange, mange flere.»

Forstå Forskerforbundets hensikt

Hvert tredje år møter representanter fra alle lokallag til representantskapsmøte. Dette er Forskerforbundets øverste organ. Her velges forbundets styre for kommende treårsperiode, og styrets lojalitet skal slik sett være til representantskapet som har valgt det.

Det er et stort ansvar det nye styret skal ivareta. For å sitere Petter Aaslestad igjen:

«Av og til kommer det til syne, bevisst eller ubevisst, hierarkier i forbundet som kan virke forstyrrende i arbeidet. Er det flottere å være professor enn dosent? Er det bedre å være forsker i akademia enn på utsiden? Er de nye universitetene egentlig like høyverdige som de gamle? Kan administrativt ansatte være i samme forbund som de vitenskapelige?»<

Styreleder skal holde et styre samlet. «Smuldrer styret opp» og mister sin kraft, vil det miste sin integritet. Det er ikke slik at noen i styret tar et større ansvar enn andre. Alle styremedlemmer bidrar med sin kunnskap og evne til å sette seg inn i saker på en overordnet og prinsipiell måte. Styremedlemmene verken skal eller kan ha detaljkunnskaper om alle Forskerforbundets områder, men hun eller han må ha ambisjoner om å kunne forstå Forskerforbundets hensikt, og de rammevilkår som Forskerforbundet arbeider under, for å kunne utføre vervet på en tilfredsstillende måte. Da må man i styresammenheng få belyst ulike sider av virksomheten.

Ansvar for helheten

Styremedlemmene velges personlig, og er ikke representanter for det lokallaget de kommer fra, eller de lokallag som gav sin stemme til dem. Vedtektene sier (§9) «… Ved Hovedstyrets sammensetning skal det legges vekt på en rimelig kjønnsfordeling og på at ulike landsdeler, institusjoner og stillingskategorier blir representert.» Det gjenspeiler at geografi, sektor og kompetanse skal være representert. Med sju medlemmer og tre varemedlemmer i styret, og med den store heterogeniteten som er i Forskerforbundet, er det utfordrende å få til denne bredden i representasjon. Desto viktigere er det at styremedlemmer er seg bevisst sitt ansvar for heterogeniteten. «Styreplassen er ikke et sted for å sole seg» sier Finn Bergesen i et styreseminar for Kunnskapsdepartementet 31. okt. 2011. Og ser vi på UH-loven §9-1 står det at alle styremedlemmene har samme ansvar og lojalitet. Så vel felles som ulike utfordringer vil prege styrearbeid i en fagforening. Men mist aldri selve ideen av syne: Fagforeningsarbeid er samhold, ikke solospill!

Ha tillit til de ansatte

Styret som kollegium må være klar over at det ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Det påtroppende styret er satt sammen av gode og kompetente personer som kjenner styrearbeid gjennom sine verv i et lokallag. Men igjen, et lokallag er en av flere deler i heterogeniteten. Det «enkleste» kan fort være å se styrearbeidet sentralt som en forlengelse av lokallaget sitt styrearbeid, eller man kan melde seg «uavhengig» av Forskerforbundets helhetspolitikk.

Det er viktig at man forstår sin rolle som styremedlem, både oppover og nedover i systemet. Man skal ha sin lojalitet til representantskapet, og gjennomføre representantskapets vedtatte arbeidsprogram og ambisjoner. Samtidig er det viktig at styremedlemmer har tillit til de ansatte i sekretariatet. I mange organisasjoner kjenner styret kun generalsekretæren. Da vil det være en av styrets viktigste oppgaver å kombinere rollen som premissleverandør og kontrollfunksjon med å være generalsekretærens og dennes stabs støttespiller.

Må akseptere nederlag

Bergesen sier at «Styret er et kollegium, og ikke en samling av enkeltoppfatninger. Det er viktig at styret også opptrer som et kollegium. Når et vedtak er fattet er det det som gjelder, og ikke enkeltmedlemmenes egne subjektive oppfatninger. Det å fortsette debatten etter at styret har fattet sin beslutning er lite produktivt. Det samme er stadige forsøk på omkamper. Alles mening er viktig når styret drøfter en sak. Det er viktig at alle syn kommer frem, og at alle styremedlemmer føler at deres syn blir tatt hensyn til. […] Men styret skal fatte en beslutning, og da blir det flertallet som nødvendigvis vinner. […] Jeg mener at man bør tilstrebe at flest mulig beslutninger tas ved konsensus. Det styrker styret som kollegium, og gir større legitimitet til beslutningene. Alle er tjent med et sterkt og samsnakket styre. Men det er en selvfølge at hvis en eller flere ønsker en avstemming, så blir det avstemming, men ikke bruk det i utrengsmål.» Å ta gode beslutninger på vegne av alle i Forskerforbundet krever diplomati og kompromisser. Styremedlemmer må da både akseptere et nederlag og ha respekt for den «tapende» eller «vinnende» part i en sak.

Vi avslutter med å sitere Bergesen nok en gang: «Vi skal fremover, og noen foretrekker å kjøre i rød bil og andre blå. Men styrets medlemmer skal kjøre på samme vei mot felles mål.» Det er også viktig at bilen man kjører har plass til alle slik at vi sammen kommer frem til et felles mål.

  • Les også: