Av Ragnhild Hutchison
Publisert 30. mai 2025 kl. 13:22
En høyt faglært og kunnskapsrik befolking er Norges største fortrinn. Faller kunnskapsnivået, vil det norske samfunnet møte store utfordringer og i forlengelsen også direkte påvirke den enkeltes levekår og økonomi.
PISA-resultatene for 2022 for den norske skolen viser at elever i dag gjør det langt dårligere i mange fag enn for 10–15 år siden. Disse elevkullene har nå begynt på universitetet. En sak i Khrono 10.6.2024 «Flere får A, og færre stryker», samt en kronikk i Khrono av Espen Ytreberg 27.1.2023 skisserer et dystert situasjonsbilde der studenter mangler det som er forventet av grunnleggende ferdigheter innen lesing og skriving. Diskusjonene omkring Gen Z som arbeidstakere kan tyde på at også arbeidslivet har begynt å merke endringene.
Innføring av skjerm i skolen har utvilsomt hatt noe, kanskje mye, å si, men er det bare skjermen? Kan det faglige innholdet i skolen også ha endret seg?
Jeg har sammenlignet formidlingen av vikingtiden i et læremiddel som var tilgjengelig for 4.–6. trinn på starten av 1990-tallet, og et som er tilgjengelig for 4.–7. trinn i Osloskolen i dag. Det er sprik i trinnene fordi barn i dag starter skolen ett år før, og barneskolen varer nå 7 år. Dette er en rask undersøkelse, mer et «tådypp», men funnene er så iøynefallende at det er grunn til å være bekymret for situasjonen i dag og dermed også for fremtiden.
Læremidlene, altså både fysiske bøker og digitale læremidler som brukes i undervisningen, er valgt fordi de inneholder kunnskapen eleven skal lære gjennom skolegangen. Læremiddelets funksjon er som en felles «kunnskapsbank».
På starten av 1990-tallet hadde elevene hver sine fysiske lærebøker. I dag har mange elever ikke det. Trinnet har kanskje et klassesett med bøker, men da gjerne for den forrige læreplanen (fra 2006). Elevene bruker i stedet digitale læremidler som skolene har abonnement/avtale på. Ikke alle digitale læremidler er laget for å brukes alene, og lærerne må legge mye arbeid i å supplere med annet som kan fungere som læremiddel.
Lærerne i dag står fritt til å velge læremiddel, men det er grunn til å anta at det ikke er så vanlig. Å finne læremidler prioriteres lavere enn f.eks. pålagt oppfølging med BUP. Trosterud-læreren som våren 2024 ble refset fordi han lot iPad-er ligge til fordel for papir og blyant, er et eksempel på at det heller ikke er rom for læreren til å finne egne læremidler.
O-fagsboken NORGE, gitt ut av Aschehoug i 1992, var for bruk i 4.–6. klasse.
Læremiddelet er på 228 sider (register ikke inkludert), og temaet vikingtid dekkes over ni sider (hvorav 3 1/2 side er bilder). Formidlingsteksten er på om lag 2000 ord. Elevene måtte selv lese teksten. (Jeg har utelatt å telle ord på de 10+ sidene om åsatro, men de har tilsvarende tekstmengde.)
Tilhørende oppgavehefte er ikke digitalisert på Bokhylla.no, men lærerveiledningen er tilgjengelig. Den anbefaler en kombinasjon av at elevene presenterer ulike tema for klassen og også lager vikingskip i papir.
Utdrag fra Egil Børre Johnsen og Nils Songe-Møller: NORGE (Aschehoug, 1992). Faksimiler fra Bokhylla.no.
Salaby, gitt ut av Gyldendal, er et digitalt læremiddel.
På 3.–4. trinn er det fem faktaark med til sammen om lag 300 ord om vikingtiden. Disse ser ut som PowerPoints. Alle elever kan få teksten opplest. Oppgavene består av fleip/fakta-oppgaver, tre ark der man skal ringe rundt ord eller skrive svar, samt en «test deg selv»-oppgave med multiple choice.
På 5.–7. trinn er det 19 faktaark om vikingtiden på om lag 1500 ord (jeg har utelatt de om åsatro, siden jeg ikke har tatt med det i 1992-boken). Det er også en kort film som viser hvor vikingene dro (men ikke noe om hvorfor), og en side med åtte ord du kan klikke på og få vite litt mer om. Fagtermene som innføres, er f.eks. vikingtokt. Elevene kan velge å få teksten opplest. Det faglige nivået er langt lavere enn i 1992-boken, og språket er enklere.
Oppgavene er tre arbeidsark med spørsmål der svarene er enkeltord eller setninger, en «klikk på riktig bilde»-oppgave, gåter og en «stafett» der du konkurrerer med medelever.
Utdrag fra det digitale læremiddelet Salaby (Gyldendal). Tekstene er fra emnet «Vikingtid» i samfunnsfag, kapittelet «Reiser og tokter». Faksimiler fra Salaby.no.
Faglig er det stor forskjell på innholdet i læremidlene fra 1992 og 2025.
I 1992 gjøres det klart både når vikingtiden var, og ulike forståelser av hva ordet viking kommer av. Vikingferdene settes i sammenheng med handel med andre deler av Europa, men også med økt folketall og mangel på jord og med flytting både til land i Europa og ubebodde landområder som Island og Grønland. Fagtermer, som f.eks. landnåm (å ta land) introduseres, forklares og illustreres med eksempler fra sagalitteraturen. På tilsvarende vis brukes andre skriftlige kilder og arkeologiske funn til å formidle ulike sider av vikingtiden.
I læremiddelet som brukes på 5.–7. trinn i 2024, forklares ikke begrepet viking, og det sies ingenting om når vikingtiden var. Vikingenes reiser forklares med handel og gode skip. Landnåm nevnes ikke, og heller ikke bosetninger hverken i andre europeiske land eller på Island og Grønland. Én av delene er dedikert til hvordan vikingene bodde, med fokus på barn. Dessverre er denne delen så generell at den sier lite om tiden, og noen steder grenser den til feil. Et typisk eksempel på en setning som ikke blir utdypet videre, er: «Barna måtte oppføre seg pent, og de måtte også hjelpe til på gården.»
Det er mange skoleår mellom 5. klasse og begynnelsen på videregående skole, men det betyr ikke at det som er lært, eller kanskje heller: ikke lært, ikke har betydning når hen starter som student. Faren med lavt faginnhold på barnetrinnet er ikke bare at elevene lærer mindre, men også at faget blir kjedelig, og lærelysten slukkes av ren kjedsomhet.
Dagens læremidler gir også langt mindre lesetrening. Konsekvensen er at leseferdighetene faller. Elevene blir ikke vant med å lese lengre tekster med faginnhold fra tidlig alder. De kan lære det senere, men det blir vanskeligere når de da også skal lære mye annet. At nye studenter kommer til høyere utdanning med lave leseferdigheter, bør derfor ikke forundre noen.
For å heve det faglige nivået på lesing og matte, både i skolen og blant dem som kommer til høyere utdanning og ut i arbeidslivet, må vi som tar imot disse elevene, si ifra. Vi må være tydelige i både våre behov, forventninger og krav til kompetanse. Vi må gjøre det klart at elever alt på barneskolen må ha tilgang til læremidler, enten digitale eller på papir, med mer faglig innhold.
Kunnskap er nøkkelen til at Norge, og barna våre, skal kunne hevde seg i en fremtid med ChatGPT og andre teknologiske revolusjoner som nå ruller frem. Uten en kunnskapsrik befolkning deltar ikke Norge engang i konkurransen. Gir vi ikke barna våre kunnskap, skal vi ikke lure på hva vi skal gjøre etter oljen. Da skal vi bekymre oss for hva vi, og ikke minst barna våre, skal gjøre når de vokser opp.
(For de som vil ta en titt på «sitt fag» i gamle O-fagsbøker og andre lærebøker, så er de på Bokhylla.no. De er vel verdt en titt!)
