Felles klagenemnd har skapt uklarhet om fuskesaken fra Agder
LUKK

Felles klagenemnd har skapt uklarhet om fuskesaken fra Agder

Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Publisert 19. september 2022 kl. 20:07

Felles klagenemd er i realiteten en domstol, og må som et minimum ta klart standpunkt til de tiltalepunkter som foreligger, skriver Karl Øyvind Jordell.

Den NTB-meldingen om fuskesaken ved UiA som er publisert på Forskerforum, er så knapp at den blir villedende.

I saken foreligger det tre anklager, presisert slik av Khrono:

  1. Selvplagieringen utgjør 3,8 prosent av den totale besvarelsen. Den egentlige, eksterne, kilden er oppgitt. Ankepunktet er at studenten ikke hadde oppgitt sin egen besvarelse som kilde, i tillegg til den eksterne kilden.
  2. Videre ble det avdekket direkte sitat fra en artikkel (187 ord). Her var kilde oppgitt i slutten av besvarelsen, men det var ikke markert i besvarelsen at teksten var direkte sitat. Av en overskrift fremgikk det likevel klart at to avsnitt var hentet fra den oppgitte kilden, men sitatet var ikke markert med anførselstegn.
  3. UiA hevdet også at bevarelsen inneholdt en kortere tekstblokk (35 ord) med direkte sitat fra en eksamensbesvarelse fra en annen institusjon som ikke var oppgitt som kilde.

Når saken nå ble vurdert på nytt, skyldes det, med Khronos formulering: «Dette siste punktet har nå professor Karl Øyvind Jordell avdekket at ikke er korrekt. Innholdet er hentet fra en lærebok som er oppgitt som kilde.»

Først litt om selvplagieringen: Det dreier seg om 194 ord, som omhandler eksempler på tiltak ved slagbehandling. I utgangspunktet er uttrykket selvplagiering strekt omstridt – uttrykket ‘gjenbruk’ er forslått som en mer dekkende betegnelse, siden plagiering dreier seg om å stjele fra andre. Når det dreier seg om eksempler, har jeg anført at anklagen blir besynderlig: Hvis jeg hadde skrevet en artikkel der jeg hentet eksempler fra en annen forfatter som jeg oppga som kilde, og så skrev en ny artikkel der jeg benyttet de samme eksemplene, ville jeg ikke komme på den tanke å oppgi min første artikkel som kilde – jeg ville begrense meg til å oppgi den andre forfatteren. Jeg har videre blant annet anført at eksemplene på tiltak ved slagbehandling må være en form for allmennkunnskap blant sykepleiere, hvor det må være av svært underordnet betydning hvorvidt studenten har nevnt disse før. For å illustrere det besynderlige kan man tenke seg at en geografistudent refererer til en ramse med byer i Belgia i to eksamensbesvarelser, og blir tatt for selvplagiering når han ikke oppgir sin første oppramsing som kilde for den andre.

Hva angår de manglende anførselstegn ved de 187 ordene som er tatt fra en kronikk, har jeg altså anført at en overskrift med noenlunde samme formulering som tittelen på den oppgitte kilden, i realiteten gir samme informasjon som det anførselstegn ville gjort: Når studentens overskrift for angjeldende side lyder «Alvorlig kreftsykdom og smerter», vil leserne ikke være i tvil om at det som står under overskriften, er tatt fra den nettkilden som står nederst på samme side og har tittelen «… smertebehandling-ved-kronisk-kreftsykdom».

På disse to punktene er det ikke uenighet om at studenten har gjort det viktigste, nemlig oppgitt de bøker og artikler hun baserer seg på. Men i en hektisk eksamenssituasjon har hun oversett at hun skulle oppgitt sin egen tidligere besvarelse som kilde, og skulle satt anførselstegn i tillegg til markering med overskrift. Men dette er ikke fusk slik folk flest oppfatter det.

Mine innsigelser har primært omhandlet punkt 3 ovenfor. Her har Felles klagenemnd ved sin siste behandling skapt ny uklarhet. Med referanse til sitt vedtak i januar skriver de: «Tekstlikheten med en bacheloroppgave fra den gang Høgskolen i Hedmark, som Jordell visaser til at egentlig er tekstlikhet med en lærebok, var ikke vektlagt i nemndas vurdering.» Dette var det imidlertid ikke mulig å lese ut av klagenemndas brev fra januar, og den nye formuleringen ‘ikke vektlagt’ betyr ikke med nødvendighet at dette anklagepunktet ble sett helt bort fra i januar.

Men nemnda er i realiteten en domstol, og må som et minimum ta klart standpunkt til de tiltalepunkter som foreligger. Derfor må nemnda:

  • Gjøre det klart om uttrykket ‘ikke vektlagt’ betyr at dette anklagepunktet ble frafalt allerede i januar, og, hvis så, hvorfor dette ikke ble gjort klart overfor studenten da.
  • Gjøre det klart om dette punktet er frafalt nå, og hvis det mot formodning ikke er frafalt, hvordan det da er begrunnet.

Uttalelsen fra utdanningsdirektøren ved UiA, som Forskerforum gjengir, er uansett neppe holdbar: I annen sammenheng har både hun og universitetets rektor gjentatte ganger fremholdt at vedtaket ved UiA er stadfestet av Felles klagenemnd. Men når ett anklagepunkt ikke er vektlagt eller endog frafalt av nemnda, er det ikke grunnlag for å si at det er stadfestet, eller som det heter på Forskerforum, «i tråd med nasjonal praksis».

  • Les også: