Finland kutter skole og utdanning

Av Forskerforum

Publisert 27. august 2015

Utdanningssystemet har satt Finland på kartet, men blir nå rammet av budsjettkutt.

Fakta
  • Bologna-erklæringen ble undertegnet i 1999 av 29 av Europas utdanningsministre.
  • Den skal gjøre europeisk høyere utdanning mer konkurransedyktig, sammenlignbar og attraktiv.
  • I år ble Hviterussland opptatt som det 48. landet.
  • Neste ministermøte er i 2018.
 

Det finske statsbudsjettet for 2016 legger opp til en pengebruk i størrelsesorden 53,9 milliarder euro, tilsvarende 507 milliarder kroner. Budsjettforslaget innebærer å redusere statens utgifter med rundt 900 millioner euro, tilsvarende 8,4 milliarder kroner, melder Yle. Utdanningssektoren vil få redusert sine tilskudd med 210 millioner euro, tilsvarende nesten 2 milliarder kroner, skriver University World News.

Les også: Vil ha et tredje semester.

Milliardkutt for Helsinki

For Universitetet i Helsinki kommer budsjettforslaget som et sjokk, ifølge nettavisen. Universitetets budsjett reduseres med 30 millioner euro, tilsvarende 281 millioner kroner. Det er ett år før den planlagte reduksjonen skulle iverksettes, og bare et ledd i en større kuttplan. Innen 2020 skal universitets statlige finansiering reduseres med hele 100 millioner euro, som er like under en milliard norske kroner. I 2014 hadde universitetet utgifter på 680 millioner euro, opplyser universitetet. 

Mer av forskningsfinansieringen skal over i konkurransearenaer, som særlig vil prioritere forskningsprosjekter innen bioøkonomi, grønn teknologi og digitalisering i skolen.

­­– Statsminister Juha Sipiläs regjering har ikke forstått de potensielt negative effektene av å kutte finansieringen av utdanning og forskning, sier rektor ved Universitetet i Helsinki Jukka Kola til Yle. – med dette budsjettforslaget, kutter regjeringen viktige strenger ved det ene finske universitetet som har mottatt mest internasjonal annerkjennelse.

Politikerne mister tillit

Han får støtte fra utdanningsforsker Pasi Sahlberg ved Harvard universitet.

– Fortsatte budsjettkutt vil til slutt gjøre en ende på tilleggstjenester og støttetjenester i skoler og universiteter, det vil øke student-lærer-ratioen og bidra til enda flere deltidsansatte undervisere og professorer i skoler og ved universiteter. Dette vil ha negativ innvirkning på kvaliteten på undervisningen og læringen på sikt, sier han til University World News.

– Den andre, og kanskje mer alvorlige konsekvensen, er at offentlighetens tillit til utdanning, og spesielt tillit mellom undervisere og politikere, blir erodert, sier Sahlberg.