Firerkravet i matematikk: – Hvorfor i all verden forholder ikke regjeringen seg til de klare faglige rådene?
Annonse
Annonse

Firerkravet i matematikk: – Hvorfor i all verden forholder ikke regjeringen seg til de klare faglige rådene?

Av Av Geir Martinussen, 26 år som lærer i grunnskolen og 15 år som lærerutdanner i matematikk ved OsloMet.

Publisert 4. mai 2021

Gjennom 15 år som lærerutdanner i matematikk har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Mange av dem gikk ut med toppkarakter i faget, og er ansett som ypperlige lærere i matematikk, skriver Geir Martinussen.

Selv om alle partier gir uttrykk for hvor viktig at elevene får undervisning av kompetente lærere, er det dessverre er det slik at svært mange elever i dag undervises av ufaglærte.

Særlig gjelder det de som får spesialundervisning, og som selvsagt har det størst behovet for kvalifiserte lærere.

Annonse

Grunnen er den store mangelen på kvalifiserte lærere i Norge.

I stedet for å sørge for at det utdannes tilstrekkelig mange lærere, har regjeringen gjennomført krav som gjør at en rekke dyktige læreremner utestenges fra muligheten til å ta lærerutdannelse.

Alle som vil bli lærere, uansett hvilke fag de vil undervise i, må ha oppnådd karakteren fire i matematikk.

Absurd krav

I dag er det flertall i Stortinget for å fjerne dette absurde kravet!

Allerede da kravet ble innført i 2016, ga Kristelig Folkepartis daværende skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, at partiet var mot  kravet. Likevel stemte partiet mot sin overbevisning. Men til Forskerforum uttalte nylig parlamentarisk leder, Hans Fredrik Grøvand at ”Vi går til valg på at man ikke skal ha et spesielt firerkrav i et fag som matematikk”.

Så nå vil altså partiet stå for sin mening, og gå inn for for at kravet skrotes.

Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har gitt uttrykk for samme holdning, så det er et klart flertall i Stortinget for å skrote kravet – med (minst) 89 av 169 representanter.

Ut fra det bør kravet forsvinne umiddelbart, slik at høstens søkere til lærerstudiet slipper å bli pålagt et slikt absurd krav!

Hvilke partier tar ansvar for å fremme saken snarest mulig?

Firerkravet i matematikk har ført til at videregående-elever med filologiske fag som hovedinteresse, og som vil utdanne seg til lærere i, men ikke undervise i matematikk, fra og med høsten 2016 nektes studieplass, dersom de ikke har oppnådd karakteren fire eller bedre i matematikk.

I dag vet vi at regjeringen dermed har sørget for å utestenge svært mange gode læreremner. 

Det kan nevnes en rekke eksempler, for eksempel en søker med godt over fem i snittkarakter, seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, og fire i det ene matematikkemnet og tre i det andre. Søkeren ville utdanne seg i filologiske fag. Hun er ett av de svært mange gode læreremner som har blitt utestengt fra lærerstudiet på grunn av regjeringens fullstendig feilaktige krav til matematikk-karakter.

Et annet eksempel er en søker som hadde 5,2 i snitt-karakter, men 3 og 4 i matematikkemnene, og som altså ville ha kommet inn på aller de fleste studier, men som ble utestengt fra lærerstudiet – selv om førsteønsket var å bli lærer i språk- og samfunnsfag.

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte i Dagsrevyen 7.8.2017 at elever med 3, endog 2, i matematikk fra videregående kan bli dyktige lærere. Det har han helt rett i!

At han til tross for dette klare utsagnet sa at det ikke er aktuell politikk å senke kravet, synes uforståelig. Hva mener du i dag, Røe Isaksen?

Institusjonene og lærerorgranisasjonene sterkt imot kravet

Og 5.3. i år uttalte Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i Dagsnytt18 at det er snittet fra videregående som er det viktigste, og at han ikke er i tvil om at utdanningsinstitusjonene gir studentene den kunnskapen de trenger. Likevel poengterte han at det ikke er aktuelt å fjerne 4-kravet så lenge Høyre er i regjering.

Det er mildt sagt ulogisk, og et spørsmål er da om det betyr at han mener at Kristelig Folkeparti er utelukket i en eventuell borgerlig regjering på grunn av sin klart uttrykte holdning?

Både institusjonene som utdanner lærere, og også lærerorganisasjonene var sterkt imot innføring av dette kravet – og regjeringen ble advart mot å innføre ordningen.
Og et særs viktig poeng er at departementets eget rådgivende organ, Følgegruppen for lærerutdanningene, advarte sterkt mot innføring av et firerkrav i matematikk.

Gruppen framhevet at det er antall poeng som eventuelt må vektlegges, og at det er meget uheldig med spesielle krav i enkeltfag.

Hvorfor i all verden forholder ikke regjeringen seg til de klare faglige rådene?

Pedagogikkstudentene har et fornuftig utgangspunkt, som er helt i tråd med Følgegruppens.

I stedet for karakterkrav i enkeltfag, vil de heller ar det kreves 40 studiepoeng.
Fra tiden da Kristin Clemet (H) var utdanningsminister og frem til høsten 2016 skviset ikke karakterkravene ut en rekke kvalifiserte, gode læreremner. Da var kravet tre i norsk og matematikk og 35 studiepoeng fra videregående.  

Har hatt mange studenter med 3 i matematikk

Selvsagt skal kommende lærere ha gode karakterer fra videregående skole. Men like selvsagt er det at karakterkravene er fornuftige. Ingen forlater videregående skole som ferdige lærere, selv om det dessverre er svært mange ufaglærte som jobber i skolen.

Gjennom 15 år som lærerutdanner i matematikk har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Mange av dem gikk ut med toppkarakter i faget, og er ansett som ypperlige lærere i matematikk.

Poenget er at det er gjennom lærerstudiet studentene lærer det de skal bringe med seg til elevene.

Det viktige er motivasjon, grunnleggende forståelse, og det som undervises i matematikk gjennom studiet på universitet eller høgskole, og måten undervisningen foregår på, og igjen – helt uavhengig av karakteren fra videregående skole.

Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt besto matematikkeksamen fra videregående, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i blant annet norsk, samfunnsfag, engelsk, kristendom, livssynsfag, praktiske fag.

Og hvordan vil Asheim forholde seg til en særs dyktig skoleleder ved en meget veldrevet skole, som har uttalt at med et slikt krav ville verken vedkommende selv eller dyktige lærere der ha kommet inn på lærerstudiet?

Erna Solberg har betonet viktigheten av å lære av sine feil, og hun har gitt uttrykk for at det er den eneste måten å bli bedre på. Svært mange forventer at hun tar de nødvendige grepene, og at det skjer umiddelbart. 

Skriv til oss!
Vi tar gjerne i mot leserinnlegg av og for ansatte i kunnskapssektoren. Maks lenge i blad er 7000 tegn for leserinnlegg og 9000 tegn for kronikker. På nett kan det være både lengre og kortere.
Send til redaksjonen@forskerforum.no.

Les også: