Av Julia Loge og Asle Olav Rønning
Publisert 21. mars 2025 kl. 11:59
Stortingsmelding 14 (2024-2025) Sikker kunnskap i en usikker verden ble lagt fram i dag. I den står det at regjeringen vil starte en forkortet høring med forslag om å fjerne kravet til stipendiater og postdoktorer om å gjennomføre norskopplæring.
– Vi har forskning i verdensklasse, og den skal videreutvikles. Da trenger vi trygg styring i en urolig tid. Regjeringen tar grep for å håndtere det digitale skiftet og nye sikkerhetsutfordringer, og vi styrker internasjonalisering av forskningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil også vurdere innretningen av studieavgiften for internasjonale studenter fra utenfor EØS. Målet er at Norge skal være et enda mer attraktivt land for talentfulle studenter fra hele verden.
– Det jeg blir fortalt fra universiteter jeg møter er at de må ta betalt for hele kostnaden, og Norge er et høyskostnadsland, så de får verken søkere eller inntekter. Det betyr at vi går glipp av viktige talenter. Vi skal justere på innretningen, slik at studiestedene i større grad forholde seg til hvordan markedet er, sier Aasland til Forskerforum.
Hvor mye, eller lite studiestedene kan ta betalt, om de kan kreve en nærmest symbolsk studieavgift, har Aasland foreløpig ikke svar på.
– Akkurat hvordan det blir må vi se på, både hva vi kan gjøre raskt og hva vi kan få til på sikt. Det skal være mulig å være konkurransedyktig.
«I en tid med stor politisk uro i flere land som fører til økt internasjonal forskermobilitet, er det enda viktigere enn tidligere at Norge markerer seg som et attraktivt land for internasjonale forskere. Manglende insentiver står i motsetning til andre europeiske land, der ulike ordninger er utviklet for å legge til rette for at forskertalenter blir i landet», står det i meldingen.
Meldingen kunngjør en rekke andre tiltak for å gjøre Norge til et mer attraktivt land for internasjonale forskere. Som tidligere meldt vil regjeringen se på dimensjonering av doktorgradsutdanningen, de vil også se på hvordan internasjonale studenter og forskere rekrutteres. Det inkluderer hvordan studieavgiften er innrettet. De vil også vurdere å opprette en rekrutteringsenhet og et pilotprogram for internasjonale forskere.
Norskkravet til stipendiater ble foreslått av Borten Moe i en melding om norsk fagspråk sommeren 2023, vedtatt i 2024 og gjort gjeldende for utlysninger etter 1. august i 2024. Universitetssektoren har protestert nærmest unisont mot norskkravet, med nobelpris-vinnerne Edvard og May-Britt Moser i front.
For å styrke det norske fagspråket foreslår regjeringen heller å utvide Den nasjonale støtteordningen for åpne norskspråklige tidsskrifter i humaniora og samfunnsvitenskap (NÅHST) for å sikre gode norskspråklige diamanttidsskrifter og norsk som fagspråk på flere fagområder.
– Vi lever i en geopolitisk situasjon som endrer seg fra time til time. De siste ukene har gjort sterkt inntrykk på meg og mange andre. Det er dramatiske endringer vi ser i akademisk frihet. Vi jobber med å forstå implikasjonen av det som skjer i USA nå, sa Aasland i Trondheim.
I forbindelse med lansering av meldingen vil statsråden også ta opp situasjonen for forskning og kunnskap i USA.
– Jeg er i dialog med Forskningsrådet om å opprette en ordning for å kunne tiltrekke erfarne forskere til Norge. Det vil være viktig blant annet for samarbeidsprosjekter med amerikanske forskere. I tillegg jobber regjeringen med å kartlegge behovet for lagring av data, sier Aasland i pressemeldingen.
– Vi må dra til hardt nok, sa Ola Borten Moe til Forskerforum i desember 2022. Han snakket om den store gjennomgangen av forskningssystemet som han nettopp hadde lansert. Måneden etter intervjuet Khrono ham om det samme, og han kalte det en «total makeover», som etter hvert ble fornorsket til en «ekstrem oppussing». Bildet var godt, og begrepet satte seg.
Forskningsminister Sigrun Aasland har ikke vært lenge i departementet, men hun har bestemt seg for at dette ikke er tidspunktet for ekstreme tiltak.
– Dette et arbeid som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort sammen. Men det er to ting som er endret: Akkurat den siste tiden har verdenssituasjonen tilspisset seg. Akademisk frihet og det globale bildet har endret seg. Det har vi i større grad beskrevet og tatt høyde for. Og det er en viktig forskjell om internasjonalisering, med språkkrav og innretning av studieavgift, sier Aasland til Forskerforum.
Mens Kunnskapsdepartementet har jobbet med meldingen har flere mer eller mindre kvalifiserte håndverkere vært på saken. Mange har ønsket seg mye fra denne meldingen og noen har nok fryktet at bærevegger ville bli slått ned.
– Målet med meldingen er å sikre at vi har et sterkt forskningsmiljø. Om folk er glad for det som kommer her, får de uttale seg om selv.
Regjeringen beskriver at de vil lage en nasjonal strategi for forskning på kvanteteknologi og sørge for tilstrekkelig tungregnekapasitet. Videre vil de organisere viktig datainfrastruktur på nye måter. I dag finnes dette blant annet ved universitetene i Oslo og Bergen og NTNU i Trondheim.
Tungregning beskriver bruken av svært kraftige datamaskiner til å behandle store datamengder, for eksempel til kunstig intelligens.
Videre vil Aasland styrke forskningsmiljøene på Svalbard og øke privat finansiering til forskning.
Leder Steinar Sæther i Forskerforbundet mener at meldingen sier for lite om hverdagen i forskeryrket. Han er fornøyd med at norskkravet for utenlandske stipendiater og postdoktorer tas bort. Forskerforbundet har også vært motstander av studieavgift for studenter fra utenfor EØS-området, der det nå kan bli en mer fleksibel praktisering.
Samtidig mener Sæther at perspektivet i meldingen i stor grad er «ovenfra og ned». Han savner perspektivet nedenfra, og tiltak for å gjøre forskeryrket mer attraktivt.
− En av de største begrensningene for videreutvikling av det norske forskningssystemet ligger i vanskelighetene med å rekruttere og beholde ansatte med forskerkompetanse. Den største mangelen i meldingen er at forskerperspektivet er fraværende, sier Sæther.
Han peker på utfordringene forskerne møter i hverdagen, som midlertidighet, konkurranse om forskningsmidler og usikkerhet om jobbsituasjonen. Han lover at dette perspektivet er noe Forskerforbundet vil ta opp når meldingen skal behandles i Stortinget.
Sæther savner også en gjennomgang av hvordan de ulike departementene forvalter rollen sin når det gjelder å sikre god forskning på sine samfunnsområder.
I dag kommer hovedtyngden av offentlig finansiering av forskning over Kunnskapsdepartementets budsjett. I tillegg bidrar de andre departementene, men i varierende grad. Det er dette som kalles sektorprinsippet i norsk forskningsfinansiering. Sæther etterlyser at alle departementene tar større ansvar på sine områder.
− Forskerforbundet ønsker sammen med Kunnskapsalliansen å øke offentlig finansiert forskning til 1,25 prosent av BNP. En måte å gjøre dette på er at hvert departement i større grad tar ansvar for forskningen på sitt område, sier Sæther til Forskerforum.
Kunnskapsalliansen er en løs gruppe av organisasjoner som kom sammen i forbindelse med budsjettkutt i forskningssektoren i fjor høst.
Instituttsektoren har lenge etterlyst flere tiltak som kan sette forskningsmiljøene på instituttene bedre i stand til å bidra til omstilling i offentlig sektor og næringslivet. Det er få konkrete tiltak for instituttene i meldingen, men regjeringen lover å utrede med sikte på å komme opp med løsninger. Daglig leder Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er fornøyd.
− For å fart på nødvendig omstilling de kommende årene, må vi rette mer av investeringene mot samarbeidsforskning. Derfor er vi glade for at regjeringen vil ta en gjennomgang av samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet, og vurdere om forskningsvirkemidlene bidrar til spredning av kunnskap, sier hun.
Instituttsektoren har blant annet etterlyst endringer i skatterefusjonsordningen Skattefunn, som ifølge en analyse fra NIFU i år kan koste 3,7 milliarder kroner. Stortingsmeldingen gir ingen endringer i ordningen, men varsler bred gjennomgang av ulike støtteordninger.
