«Folks meninger om Stenseths taxiturer er til lærdom for universitetet. Og Stenseth selv.»

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 12. mars 2019

Nils Christian Stenseths taxiturer er et offentlig pengesluk. Det koster også folkets anseelse.

Skattepenger er skattepenger, uansett om du har gode grunner til å bruke dem på deg selv eller ikke. Det vil folk mene noe om, skriver Aksel Kjær Vidnes, journalist i Forskerforum. Foto: Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen

KOMMENTAR: Vi skjønner det så godt, gjør vi ikke? En av Norges travleste menn, toppforskeren med tusen jern i ilden, må da få lov til å ta seg fra A til B i drosjebil? Nils Christian Stenseths taxikostnader er likevel i det høyere sjiktet. Virkelig. Det er et nivå jeg trodde trosset fysikkens lover, men der avslører jeg vel bare min manglende forståelse for hva Stenseth driver med. I en periode på 2 år og 8 måneder har Stenseth trukket taxikortet han har fått utlevert av arbeidsgiveren Universitetet i Oslo 1300 ganger. Det har kostet universitetet 512 000 kroner. Mye av utgiftene er sikkert legitime, som Stenseth har redegjort for. Men rundt 100 000 av disse er brukt på reiser mellom professorens hjem på Frogner og kontoret på Blindern.

Samfunnsøkonomisk lønner det seg sikkert, hvis man verdsetter jobben Stenseth utfører. Tiden det tar med trikken fra Frogner, med bytte til bane på Majorstuen, er fort 25-30 minutter. En taxitur tar 5. Men det har sin pris. Ikke bare kronene, som Stenseth nå sier at han skal betale tilbake, men anseelsen til folk flest. Da VG skrev om dette manglet det ikke på ivrige hverdagskommentatorer:

«For en viktigper, men respekt for andres penger mangler.» skrev én.

«Synes det er helt ok at en som er en av Norges forfatterne i FN’s klimapanel reiser mye med taxi…» påpekte en annen ironiker.

Det tetnet seg til med denne:

«Denne professoren er en kjent klimakrise tilhenger og er som klimahypokondere flest: Alle andre skal ta bussen og tape både tid og penger. Selv tar de fly og taxi eller privatsjåfør…»

Og denne:

«Den taxifarende Hr. Professor avslører seg, fornøyelig nok, som utpreget megaloman, altså stormannsgal, med et særdeles oppblåst ego og henimot null respekt for fellesskapets regler og adferd… Sørgelig. Og latterlig og komisk.»

Støttemeldingene renner også inn, altså, det skal sies. Og det er et selvstendig poeng.

«En stor kapasitet som både det norske og internasjonale samfunn har fått på billigsalg! Mens Siv Jensen fyker rundt i svart limousin og Erna flyr privatfly, så er det noen som forventer at denne verdenskapasiteten skal ta trikken! Sjukt! Han burde hatt privatsjåfør! Selv da hadde han vært billig i drift!»

«En fillesak: La nå mannen ta drosje, men han bør selvsagt være mer oppmerksom på å skille privatturer og jobbturer – og han sier seg villig til å tilbakebetale den delen av regningen der han kunne valgt andre løsninger. OK – saken er løst. Som andre skriver: Regjeringsmedlemmene har egne sjåfører, privatfly til disp. osv. Jeg tror ikke de gjør noen særlig viktigere jobb enn denne forskeren.»

Slik pengebruk setter universitetet i et dårlig lys, i en befolkning som burde ha full tiltro til universitetenes aktiviteter.

En kan mistenke Forskerforums lesere for å havne i den siste leiren, av litt mer forståelsesfulle og relativiserende typer tilbakemeldinger. Da vi delte saken på vår egen Facebook-side manglet det likevel ikke på kommentarer av typen «Viser kor galt det kan gå når ‘eg fortener det’-haldninga er kvardagskompasset».

Én vi vurderte å slette, fordi vi ikke er tilhengere av regelrett utskjelling var denne: «Jævla idiot. Ikke rart folk hater akademikere.» Som dokumentasjon på holdninger vi godt kan tåle å høre, lar vi den stå.

Det holder vel med eksempler for å få frem poenget: Vi er ikke annet enn mennesker i dette landet, uansett hva slags stilling vi har. Og skattepenger er skattepenger, uansett om du har gode grunner til å bruke dem på deg selv eller ikke. Det vil folk mene noe om. At folk mener ulikt om Stenseths taxiregninger er ikke annet enn å forvente, men det er til lærdom for universitetet, og Stenseth selv. Slik pengebruk setter universitetet i et dårlig lys, i en befolkning som burde ha full tiltro til universitetenes aktiviteter. Og det splitter folk i sitt syn på universitetsforskere i en tid der universitetenes aktiviteter burde samle folk rundt seg.

Om det er galt av statsansatte toppforskere å bruke taxi på skattebetalernes regning? Vel. Med en skattbar inntekt på 1,4 millioner kroner, får vel Stenseth ta vurderingen om han har råd til å ta kostnaden selv. Universitetet har det ikke. Det koster for mye.

En som har skjønt den reelle kostnaden er Stenseths UiO-kollega Espen D. H. Olsen, som skrev på Twitter: «De fleste av kollegene hans prøver å bruke minst mulig av UiOs midler på taxi og dyre reiser, så får vi en sånn sak? Det går bare ikke an.» Og han la til: «Håper folk forstår at slike akademiske dukser er i mindretall ved UiO. De fleste av oss jobber på, kommer oss mellom hjem og jobb på egen hånd og betalt av egen lomme!»

Sånn er det selvfølgelig, men eksempler som disse får selv tårn av elfenben til å vakle.