Strukturmeldingen:

- For lite om kvalitet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 28. april 2015

- Alle kan ikke måles mot de store forskningsuniversitetene, mener Forskerforbundet.

--for-lite-om-kvalitet


– Det er avgjørende at Stortinget opprettholder en finansieringsmodell med en solid basiskomponent, sier Petter Aaslestad.

Fakta
  • Den normale styringsmodellen etter universitets- og høgskoleloven er valgt rektor, som også er styreleder.
  • Stadig flere institusjoner har i dag tilsatt rektor, og Kunnskapsdepartementet peker da ut ekstern styreleder.
  • Regjeringen har i strukturmeldingen foreslått at tilsatt ledelse skal være hovedmodell.

– Kvalitetskriteriene er i for stor grad knyttet opp mot kvantitet. Store, tunge forskningsuniversitet synes å være den underliggende malen som alle skal måles opp mot.

Det sa Forskerforbundets leder Petter Aaslestad da han tirsdag 28. april deltok på høring om Strukturmeldingen.

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (Kuf) avholdt høringen om regjeringens stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Organisasjoner og institusjoner fikk anledning til å fremme sine synspunkter på regjeringens forslag til reformer i universitets- og høyskolesektoren, som blant annet innebærer flere konkrete institusjonssammenslåinger og strengere krav til opprettelse av utdanninger. Det er også foreslått strengere krav for å kvalifisere til å opprette universitet, og konkrete minstekrav for å kunne stå alene som høyskole uten å fusjonere med andre institusjoner.

Vil beholde basisbevilgningen

Aaslestad rettet oppmerksomheten mot de mindre profesjonshøyskolene og ytret bekymring for at man måler disse institusjonenes kvaliteter opp mot feil kriterier.

– Kvalitetskriteriene som ligger nedfelt i strukturmeldingen – og som også profesjonsutdanningene skal måles mot – reflekterer i for liten grad det som er deres egenart, og som de har jobbet så målbevisst med å dyrke frem de siste ti årene, sa Aaslestad

Han advarte samtidig mot å tolke mengden forskningsproduksjon som et tegn på kvalitet og ba Stortinget sørge for solid basisbevilgning. Basisbevilgningen har den senere tid vært gjenstand for debatt mellom nye univeristeter og høyskoler på den ene siden og de gamle universitetene på den andre, om hvorvidt man skal dekomponere basisbevilgningen eller ikke.

– En av Norges mest produktive akademikere, professor Curt Rice, minner om at såkalte publikasjonspoeng er tegn på kvantitet – ikke kvalitet, og ekteparet Moser har sagt noe om at enkelte arbeider burde ha ventet lenger før de ble publiserte. Selvsagt deler vi alle intensjonen om å oppnå høy kvalitet, men det er viktig at forskningstid ikke for snevert defineres som noe som skal gi et bestemt kvantum forskningspublikasjon. Derfor er det avgjørende at Stortinget opprettholder en finansieringsmodell med en solid basiskomponent som muliggjør at forskerne kan oppsøke det ukjente og ikke minst ha muligheten til å feile, sa Aaslestad.

Valgt rektor

I sitt høringssvar til Stortinget tar Forskerforbundet også stilling til finansiering av fusjonsprosessene som nå er i ferd med å iverksettes. Forskerforbundet mener at kostnadene med fusjonsprosessene undervurderes og underkommuniseres i Strukturmeldingen, og krever at institusjonenes faktiske kostnader dekkes av staten. Forskerforbundet tok også stilling til forslaget om å endre ledelsesform ved institusjonene. Regjeringen ønsker å gå vekk fra dagens hovedmodell med valgt rektor, der rektor også er styreleder, til en modell der rektor er ansatt av styret og styreleder er ekstern og utpekt av Kunnskapsdepartementet.

– Dagens lovverk gir institusjonene mulighet til selv å ta stilling til spørsmålet om valgt eller tilsatt leder. Dette erfares som en verdifull ivaretakelse av institusjonenes autonomi. Forskerforbundet ser ikke behovet for en lovendring av dagens ledelsesmodell , sa Aaslestad.

Både hovedorganisasjonene Unio og LO ga sin støtte til å beholde valgt rektor som hovedmodell, men Akademikerne stiller seg mer positivt til regjeringens forslag.

– I store institusjoner som i tillegg gjennomgår endringer er god ledelse viktig. Derfor tror jeg at å ansette fremfor å velge rektorer vil føre til en bredere rekrutteringsprosess og større handlingsrom til å ansette dyktige ledere, sier leder Knut Aarbakke.