Publisert 26. februar 2014 kl. 07:03
– Skal Ernas kunnskapspolitikk være troverdig, må lønnspolitikken også treffe utdanningsgruppene, sier Unio-leder Anders Folkestad.
– Vi ønsker å sette av en pott til justeringsforhandlinger, så vi kan heve hele stillingsgrupper, sier Sigrid Lem.
– Dette oppgjøret blir krevende fordi det er rammet inn av flere spørsmål enn bare lønn, sier leder av hovedorganisasjonen Unio, Anders Folkestad.
Tirsdag morgen møtte han pressen for å presentere Unios perspektiv på årets lønnsoppgjør. Folkestad ga inntrykk av et forhandlingsklima med stadig stigende temperatur.
– Arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser vil kollidere på flere områder enn lønn. Det er strid i privat sektor om pensjon og det er strid i mange sektorer om arbeidstid. Dette vet vi også fra universitets- og høyskolesektoren hvor det budsjetteres med fritiden til de ansatte for å få forskningen og undervisningen til å gå opp. Det kommer ikke til å bli tema for forhandlingene, men det er med på å skape temperatur når vi nå går inn i forhandlingene, sier Folkestad.
En test på regjeringen
Han mener årets oppgjør bør bli en anledning for regjeringen å vise at den mener alvor med kunnskapspolitikken.
– Staten burde bruke denne muligheten. Skal Ernas kunnskapspolitikk være troverdig, må lønnspolitikken også treffe utdanningsgruppene. Oppgjøret skal skje innen forsvarlige rammer, men offentlig ansatte kan ikke ha en lavere lønnsvekst enn i industrien. Dette oppgjøret blir en test på hvor handlekraftig regjeringen er i praksis, sier Folkestad.
Det er et stykke igjen før Unio og de andre hovedsammenslutningene presenterer sine krav, men Anders Folkestad er tydelig på at Unio vil kreve at fjorårets lønnsgap kompenseres i årets oppgjør. Det innebærer at Unio vil kreve 0,5 prosent mer enn resultatet i oppgjøret i industrien. Foreløpige tall for lønnsveksten i fjor viser at lønnsveksten i industrien, som utgjør det såkalte frontfaget, landet høyere enn først anslått i fjorårets oppgjør. Frontfaget er den konkurranseutsatte delen av industrien som lønnsforhandlingene i offentlig sektor retter seg etter. Ifølge Unios sjeføkonom Erik Orskaug har frontfaget konsekvent fått høyere lønnsvekst enn forespeilet siden 2002. Det har ført til at staten har lagt en lavere lønnsvekst til grunn i offentlig sektor enn hva det er grunnlag for etter frontfagsmodellen, mener Orskaug. I snitt har industriarbeiderlønnen landet på 0,3 prosentpoeng mer enn anslaget fra NHO de siste årene, og indstrifunksjonærene har landet 0,6 prosentpoeng over industriarbeiderne.
– Når vi ser at anslaget systematisk er lavere enn resultatet, mener vi at de har et ønske om å presentere et moderat anslag. Det gjør de for å holde igjen lønnsveksten på alle andre områder, sier Orskaug.
Krever justeringspott
Også for Forskerforbundet, som er tilknyttet Unio, er det viktig å få opp rammen for å ta igjen privat sektor. Sigrid Lem, som er generalsekretær i Forskerforbundet og leder av Unios forhandlingsutvalg for statlig sektor, vil også stille krav om justeringspott. Justeringsforhandlinger kan benyttes for å prioritere enkeltgrupper og rette opp eventuelle utilsiktede skjevheter i lønnssystemet.
– Fra vår side er utfordringen å få opp rammen for lønnsoppgjøret og ta igjen etterslepet fra privat sektor. Vi ønsker også å sette av en pott til justeringsforhandlinger, så vi kan heve hele stillingsgrupper, sier Lem.
I fjorårets forhandlinger satset Unio blant annet på å få hevet lønnsramme 25, som inkluderer amanuenser, universitets- og høyskolelektorer, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer. Resultatet ble imidlertid et flatt oppgjør, uten noen justeringsløsning. Hvem som eventuelt skal prioriteres i år mener Sigrid Lem det er for tidlig å spekulere på. Forskerforbundets hovedstyre vil i førstkommende styremøte, 27.-28. februar, fastsette kravene som forbundet skal spille inn til Unio. Deretter vil Unios forbund samle seg om felles krav som presenteres for motparten ved forhandlingsstart i begynnelsen av april.
– Kan tette rødgrønt tomrom
Det kan samtidig bli krevende å få gjennomslag for justeringsforhandlinger, tror Lem. Det er lenge siden staten har gått med på et justeringsoppgjør, og hvorvidt den nye regjeringen ønsker slike justeringer er usikkert.
– Vi har ikke hatt et ordentlig justeringsoppgjør siden 2008. Slik jeg opplever regjeringen, ønsker de mindre til justeringer og mer til lokal lønnsdannelse. De vil delegere mer ut og la arbeidsgiverne ta hånd om det, sier Lem som samtidig mener at justeringsforhandlinger er nødvendig.
– Vi har problemer i en del stillingskategorier som har sakket akterut. Skal regjeringen lykkes med å bygge kunnskapssamfunnet, er de nødt til å ta noen nasjonale grep. Med lokale forhandlinger løser institusjonene egne kortsiktige problemer, og det blir ingen samlet satsing, sier Lem.
Anders Folkestad har imidlertid et håp om at den nye Høyre-Frp-regjeringen vil kunne se fordelene med en justeringsløsning.
– Viljen til å foreta justeringer har vært svak hos den forrige regjeringen. Den nye regjeringen har mulighet til å tette et tomrom som de rødgrønne etterlot seg. De kan nå levere bedre til Kunnskaps-Norge.
