Av Forskerforum
Publisert 5. januar 2017 kl. 17:50
Av Knut Ole Lysø, Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL)
Lærerutdanningen er under stadig vurdering, og planer, krav og innhold endres. Ingen av tiltakene er uten uheldige konsekvenser:
Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL) sier seg enig i kompetansekravet fra 2015 om at for eksempel lærere i matematikk må ha minst 60 studiepoeng for å kunne undervise i faget på ungdomstrinnet. Imidlertid er det en kraftig hake ved denne bestemmelsen: Den ble gitt med tilbakevirkende kraft. Lærere som har undervist i faget i en årrekke, er ikke lenger funnet kvalifisert for dette. Undervisningskravet gjelder også fagene norsk, engelsk og samisk. Mer enn 30 000 lærere mangler studiepoeng og må ta videreutdanning. FFL støtter ønsket om høyt kompetente lærere, som har undervist i fagene i flere år.
Les også: På få år har studenters studievalg tatt en krapp vending. Det kan få konsekvenser for flere fag.
Unødvendig krav
Fra og med studieåret 2016/17 ble karakterkravet i matematikk økt fra 3 til 4 for opptak til grunnskolelærerutdanningen (GLU) og femårig lektorutdanning. Kravet er unødvendig dersom noe blir gjort for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Stimulering gjennom høyere lønn og bedre arbeidsvilkår parallelt med å fokusere på gleden og utfordringene som ligger i læreryrket, er en vei å gå. Samlet vil slike tiltak føre til større søkning til lærerutdanningen, større konkurranse om å komme inn, og høyere inntakskrav vil følge som en naturlig konsekvens.
I gjeldende rammeplan for GLU-utdanningen er det ikke obligatorisk med matematikk i fagkretsen i studieretningen 5–10. Mange studenter er Oppfatningen av at matematikk er et silingsfag, er med dette forsterket. FFL anbefaler at karakterkravet 4 i matematikk bortfaller for studenter som ikke velger faget i sin lærerutdanning.
Les også: – Forskere uten matematisk kompetanse har en usunn respekt for matematikk
Søkere med karakteren 3 i matematikk fra videregående skole fikk tilbud om et forkurs i matematikk i løpet av sommeren 2016. For å komme inn på lærerutdanningen måtte prestasjonen på den avsluttende prøven minst tilsvare samme nivå som karakteren 4 fra videregående skole. FFL er ikke overrasket over resultatet. Det er lite trolig at noen i løpet av fire uker om sommeren skal erverve seg kunnskaper som andre har brukt elleve–tolv år på å lære. Og hva slags kunnskaper er det i tilfelle studentene tilegner seg? Opplegget minner om pugge-pedagogikk, noe en i lærerutdanningen tar sterk avstand fra. I lys av at det utdannes for få lærere, mener FFL det er bedre å trekke tilbake kravet om 4 i matematikk. De store ressursene som investeres i forkurs, er det langt bedre å overføre direkte til lærerutdanningsinstitusjonene for å styrke studiekvaliteten, for eksempel i form av større timetall til undervisning i matematikk. Matematikk er et modningsfag, og det kreves tid for å etablere grunnleggende matematiske begreper og nye tenkemåter. På den ordinære eksamenen på forkurset besto bare 118 av 485 kandidater. Blant de 367 som ikke kom gjennom nåløyet, befinner det seg trolig mange lærertalenter som norsk skole går glipp av.
Deleksamener under tvang
Et annet omstridt tiltak er nasjonale deleksamener i høyere utdanning, blant annet i matematikk i grunnskolelærerutdanningen. De første nasjonale prøvene her ble gjennomført i studieåret 2015/16. Av oppdraget følger det at nasjonale deleksamener skal:
De nasjonale deleksamenene har blitt dårlig mottatt i fagmiljøene, og gjennomføres under tvang. Formålet uttrykt gjennom disse tre kulepunktene ble ivaretatt i utdanningene lenge før Nokut ble opprettet. Det ble da benyttet eksterne sensorer som skulle vurdere undervisningsopplegget ved institusjonen i tillegg til å vurdere den enkelte studentens besvarelse. I en periode var ekstern sensur ved alle eksamener lovbestemt. På den måten sikret en kvalitet i utdanningene, og gav den enkelte sensoren anledning til å gjøre seg kjent med andre fagmiljøer og slik at de kunne videreutvikle hverandre gjennom personlig samarbeid. I tillegg fikk flere fagmiljøer finansiert årlige etterutdanningskonferanser som var grunnlaget for å videreutvikle lærerutdanningsfaget. Nå er dette bildet snudd opp ned ved at det sjeldent er krav om ekstern bedømmelse, og etterutdanningskonferanser blir arrangert mer eller mindre i privat regi gjennom løst tilknyttede nettverk. Grovt sett kan vi si at faglig utvikling gjennom møteplasser for lærerutdannerne er erstattet av et eksternt organ, Nokut, som er et kontrollorgan.
Svekker autonomien
De nasjonale deleksamenene svekker autonomien i lærerutdanningsmiljøene. Undervisningen blir gitt med bakgrunn i den samlede kompetansen i fagmiljøet, noe som fører til ulik vekting av emner i læreplanen – i tråd med akademisk tradisjon. En sentralt gitt eksamen løsrevet fra undervisningsopplegget som er gjennomført, kommer derfor «på tvers» av det faglige opplegget. Ordningen virker førende på lengre sikt ved at det er en fare for at det i undervisningen vil bli lagt uforholdsmessig stor vekt på temaene i den nasjonale eksamenen. Dette gir mindre tid til andre og like viktige temaer. Studentene blir mindre skolerte på disse emnene, og da stiller FFL seg tvilende til om vi i det hele tatt har vunnet noe gjennom de nasjonale eksamenene.
Dårlig resultat
De nasjonale deleksamenene viser så langt et gjennomgående dårlig resultat. Utenforstående undrer seg på om undervisningen i lærerutdanningene holder for dårlig kvalitet. FFL vil berolige litt, og vil heller fokusere på omstendigheter rundt disse prøvene. Så langt har ikke prøvene telt for studentene, det vil si de fikk lærervitnemålet selv om de strøk til denne prøven. Dette forholdet er nå rettet på ved at prøven skal være tellende fra og med eksamen 1/12-2016, og med karakteren påført vitnemålet. Som sensor på disse prøvene har jeg erfart at studenter mister mange poeng grunnet oppgavenes formuleringer og retteinstruksen sensorene må følge. Enkelte oppgaver fordrer at studenten skal vise to måter å finne svaret på. Dersom studenten viser kun én måte, får han eller hun halv score. Vurderes to foreslåtte måter som «for like», blir det også halv score. Noen oppgaver har formuleringen «regn ut og begrunn». Har studenten bare regnet ut, får han eller hun halv score. Enkelte oppgaver ber om at studenten forklarer. Sensorveiledningen skiller mellom god og mindre god forklaring. Bare «god forklaring» gir full score. Noen ganger krever oppgaven svar på flere punkter. Har studenten svart tilfredsstillende på kun ett punkt, gav dette i henhold til sensorveiledningen null i uttelling.
37 prosent strøk
På den første nasjonale prøven der undertegnede var sensor, ble karakterskalaen satt etter at poengsummene var kjent. Det resulterte i en beskjeden strykprosent på vel ti prosent. Ved den andre prøven var karaktergrensene satt på forhånd, noe som er uvanlig, og strykprosenten ble hele 37 prosent. Forskjellen i strykprosent skyldes nok også i vesentlig grad at majoriteten av studentene på den første eksamenen frivillig hadde valgt matematikk i utdanningen, mens den andre trolig har et høyt innslag av studenter som tok faget på grunn av at faget var obligatorisk. At den andre eksamenen blir oppfattet som vanskeligst av de to, peker i samme retning. En forsiktig konklusjon på dette er at poengsummer eller karakterer på den nasjonale prøven ikke er en valid målemetode til å evaluere Kunnskapsdepartementets formål med de nasjonale prøvene.
Mindre ressurser
Ressursene til undervisning har etter hvert blitt mindre, ikke minst på grunn av endringer i universitets- og høgskolesektoren. Før 1994 utdannet en lærere ved egne lærerhøgskoler, og en forvaltet tildelte ressurser på egen hånd. Etter høgskolereformen i 1994 og gjennom de siste fusjoner i sektoren, er lærerutdanningene havnet på tredje eller fjerde nivå ved institusjonene, Ressursen som nå stilles til rådighet for å gjennomføre 30 studiepoeng i faget, er praktisk talt like stor som en tidligere hadde for å gjennomføre 15 studiepoeng. FFL er enig i ønsket om å heve kvaliteten på de fremtidige lærerne. Nøkkelen til dette ligger i å gi lærerutdannerne tid og ressurser til dette viktige arbeidet.
Les også:
