Av Forskerforum
Publisert 21. mai 2014 kl. 12:31
– Det er rimelig at forskningsdata som er betalt av det offentlige, kan brukes av flere til beste for samfunnet, sier Siri Lader Bruhn i Forskningsrådet. Foto Thomas Keilman/Forskningsrådet
De fleste norske forskere ønsker å gjøre forskningsdata tilgjengelig for bruk av andre. Og mange nyter godene av delte data, viser en ny rapport. Undersøkelsen Sharing research data er gjennomført av Damvad på bestilling fra Forsknignsrådet. Undersøkelsen spør norske forskere om hvordan de lagrer sine data og i hvilken grad de deler dataene.
– Å gjøre forskningsdata tilgjengelig betyr mye bedre ressursutnyttelse – det er unødvendig å samle inn samme data flere ganger – og det vil bidra til bedre etterprøving av forskning. Det vil bidra til å bedre forskningens kvalitet. Så er utfordringen å legge til rette for at data kan lagres på en måte som både ivaretar sikkerheten og gjør materialet tilgjengelig. Vi må i tillegg jobbe for at deling av forskningsdata blir karrierefremmende, ikke -hemmende, sier seniorrådgiver Siri Lader Bruhn i Forskningsrådet som har bestilt undersøkelsen.
Portvokter for egne data
Så viser også undersøkelsen at menge bruker andres data, men at tilgangen ikke alltid er helt åpen. 64 prosent oppgir at de har brukt forskningsdata fra andre forskere de siste tre årene. 80 prosent av respondentene mener at åpen tilgang til forskningsdata styrker forskningen og at det er en etisk forpliktelse å gjøre dataene tilgjengelig for kontroll.
Til tross for stor oppslutning om åpne forskningsdata, er mange strenge med hvem som skal få innsyn. Rundt halvparten av respondentene svarer at de lar andre forskere få tilgang, men kun på direkte henvendelse eller under visse forutsetninger. Rapporten konkluderer med at forskerne foretrekker å holde rede på hvem som får tilgang og til hvilket formål.
«Konsekvensen er at hver forsker blir en portvokter for sine egne data,» konkluderer rapporten og viser til en forsker som forklarer praksisen med at det sikrer at dataene forstås og brukes på en korrekt måte.
– Generelt er det ingen større hindring mot å dele mine forskningsdata. Men i de fleste tilfeller føler jeg at det er best å gi tilgang sak for sak, basert på personlig henvendelse. Det gir meg mulighet til å gi en adekvat forklaring av dataene, og sikrer at mitt bidrag blir tilstrekkelig anerkjent, sier en av respondentene i undersøkelsen.
Vil selv publisere først
Flere ser også at en fare ved at deling av data kan redusere muligheten for egen vitenskapelig publisering i fremtiden. Det kan løses om man venter med å gi åpen tilgang, foreslår en av respondentene:
– Data kan gjøres tilgjengelig for andre, men kun etter at vår institusjon har hatt en rimelig periode – tre år for eksempel – til å analysere og publisere. Det er for å kunne forsvare de høye kostnadene for datainnsamling, sier forskeren i undersøkelsen.
At det er tidkrevende å tilgjengeliggjøre data for andre, manglende infrastruktur, og formelle hindre fordi dataene er av sensitiv karakter, ble også nevnt som vanlige hindringer.
Forskningsrådet har gjennomført undersøkelsen som ledd et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å utarbeide retningslinjer for åpne forskningsdata. Dette arbeidet skal være ferdig til høsten 2014. Tilsammen 1474 forskere deltok i undersøkelsen.
