Av Victoria R.J. Alterskjær, leder i Forskerforbundets studentstyre
Publisert 4. januar 2023 kl. 13:00
Studentkonferansen i oktober ble gjennomført i Oslo med over 20 studentmedlemmer. Dette var første gangen siden 2019 at noen av Forskerforbundets studentmedlemmer hadde muligheten til å møtes fysisk. Det var lange diskusjoner om studentpolitikk, statsbudsjettet, kjente og nye problemer de hadde møtt på, og ikke minst et sterkt ønske om å forbedre studieforholdene. Vi fikk et motivert og fulltallig studentstyre. Foreningen er godt i gang med å planlegge 2023.
Det ble presentasjoner fra flere kjente i Forskerforbundet, men det som var mest interessant for studentene, var at de kunne diskutere de aktuelle problemene som de har støtt på i løpet av sine studier. De siste to årene med pandemi har isolert flere studenter, og har forårsaket at de ikke har kunnet snakke om problemene sine. Det var den første gangen at de ikke følte seg alene i disse problemstillingene. Det var diskusjoner om psykisk helse og studentvelferd, men også flere saker om studenter som følte seg sviktet av sine institusjoner. Universitets- og høgskolesektoren må ha god nok finansiering for å kunne gi en ordentlig utdanning. Det er ikke et område som må «effektiviseres» videre eller strammes inn. Utdanning koster penger, det tar tid, men det er en investering i Norges fremtid. Staten må gi underviserne og studentene de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet.
Staten må satse på studentene, og vi skal kjempe for at staten gir studentene det studietilbudet de fortjener. Dette innebærer en økning av studiestøtten til 1,5 G, og at staten gir våre undervisere tid og ressurser til å kunne gi oss veiledningen og undervisningen som vi fortjener. Å være student burde være det eneste vi fokuserer på når vi er på universitetet, det er vår jobb å arbeide ordentlig slik at vi kan bli gode og kvalifiserte arbeidstakere, akademikere og forskere. Å jobbe ved siden av studiene skal være et alternativ for studentene, og ikke tvang. Det er heller ikke rimelig at flere studenter er avhengige av økonomisk støtte fra sine foresatte for å kunne studere på heltid når staten svikter oss. Hvis vi ikke kjemper for at staten øker studiestøtten, vil dette lede oss til et klart klasseskille: mellom de studentene som må jobbe for å få høyere utdanning, og de som har en «pappabank» de kan lene seg på.
Forskerforbundet student må øke sin kapasitet for å kunne hjelpe disse studentene. Vi burde ha mer informasjon om hvordan disse sakene kan løses, og den burde være lett tilgjengelig for alle våre medlemmer. Vi trenger lettere måter å kunne kontakte studentforeningen på slik at vi kan hjelpe dem som trenger oss. Ofte er disse sakene lette å løse, men for mange studenter så virker det umulig, spesielt når de føler seg alene i situasjonen. For å kunne gi dem et ordentlig tilbud som de fortjener, så må vi ha ressursene til å tilby dette. Vi burde tilby flere kurs om hvordan man kan navigere i studielivet, og gi nødvendig informasjon til spirende forskere og kunnskapsarbeidere om veien inn i arbeidslivet. Det handler ikke bare om memokurs og stressmestring. Studentene burde vite om realistiske problemstillinger de kan møte på som arbeidstakere, og de burde føle at vi er der for å støtte dem.
Det er ikke bare staten som må satse på studentene, det må også Forskerforbundet. Ved å være synlige og aktive på alle områder innen høyere utdanning har vi muligheten til å kunne tilby medlemmene våre flere fordeler, og jo flere vi får med oss, desto sterkere blir vi. Studentene er fremtiden, det er de som er våre fremtidige medlemmer. Det er vi som vet hva vi forventer og ikke forventer i arbeidslivet, det er vi som blir de fremtidige tillitsvalgte. Det er mye som fortsatt er ukjent for oss studenter: om livet, arbeidslivet og fagforeninger. Derfor er det viktig for oss å fremme våre saker i Forskerforbundet slik at vi blir bedre rustet til å kunne ivareta nåværende og framtidige studenters rettigheter.
Dersom vi vil øke Forskerforbundets studentmedlemsmasse, burde vi ha ordentlig oppfølging av studentene fra de tar graden sin til de går ut i arbeidslivet. Dette bør blant annet innebære rådgivning om arbeidskontrakter og CV-lesing, slik at de har de beste forutsetningene for å kunne trives i arbeidslivet. Studenter er uerfarne som arbeidstakere og kan stå i fare for å bli utnyttet på arbeidsmarkedet. Derfor bør vi som både fagforening og studentforening ha muligheten til å ivareta deres rettigheter i løpet av studietiden og senere i arbeidslivet. Vi burde støtte studentene og arbeidstakerne så mye vi kan ved å tilby dem hjelp uansett hvilken fase av livet de befinner seg i: som nye studenter, nye arbeidstakere, forskerspirer eller stipendiater.
Alt dette vil kreve mye tid og ressurser, og vi har nå et motivert studentstyre som vil kjempe for å bygge et sterkere og bedre Forskerforbundet student.
