Av Av Erna Henriette Dahl Tyskø, Ørland kommune/Høgskolen på Vestlandet, Sandra Jahr Svendsen, Lillestrøm kommune/Oslomet, Hilde Sanna, Røysumtunet/VID og Nina Solberg, Fredrikstad kommune/VID
Publisert 7. april 2025 kl. 10:52
I de siste årene har det blitt satset stort på å styrke forskningskompetansen i kommunesektoren, blant annet gjennom Forskningsrådets ordning for offentlig sektor-ph.d. Denne satsingen representerer en viktig mulighet for å utvikle kunnskapsbaserte tjenester, og vi er heldige som får være en del av denne utviklingen. Samtidig ser vi et uforløst potensial som kan bidra til enda bedre tjenester i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Koble forskning til praksis
En av de store utfordringene er hvordan forskningsbasert kunnskap kan omsettes til praksis, slik at den ikke bare blir liggende i akademiske artikler, men faktisk fører til forbedringer i hverdagen for ansatte og innbyggere. Hvordan kan kommunene sikre at den verdifulle kompetansen som utvikles, blir værende og videreutvikles lokalt?
Til syvende og sist skjer endring ikke bare gjennom planer og strategier – den skjer i møter mellom mennesker. Det er i disse møtene kunnskap deles, forståelse skapes, og nye løsninger vokser frem. Menneskemøter er en sentral arena for videre utvikling av tjenestene, og vi mener det er avgjørende å styrke koblingen mellom forskning og praksis nettopp der.
Forlater kommunen etter ph.d.
Det har i lang tid vært tydelig at vi står overfor komplekse utfordringer i de kommunale helse og omsorgstjenestene. Forskning kan bidra til å finne innovative og bærekraftige løsninger og på den måten forbedre fremtidens tjenester. Ved å forske i og med kommunene, sikrer man at kunnskapen som produseres er relevant og anvendbar for sektoren. Ordningen Offentlig sektor-ph.d. har siden 2014 tildelt midler til 294 prosjekter. Dette representerer en betydelig investering i forskningskompetanse.
Til syvende og sist skjer endring ikke bare gjennom planer og strategier – den skjer i møter mellom mennesker.
Likevel er vår oppfatning at mange kommuner sliter med å nyttiggjøre seg denne kompetansen fullt ut. En høy andel kandidater forlater kommunen etter fullført doktorgrad. For å beholde forskningskompetanse i kommunen etter endt ph.d.-løp, må det foreligge tydelige planer for hvordan den skal anvendes. Dette handler ikke bare om relevante stillinger, men om å integrere forskningskompetansen i kommunens strategiske arbeid.
Nettverk kommuner-akademia
Forskerkompetente medarbeidere kan styrke kommunens evne til å vurdere og bruke forskning, og bidra til en kultur for kunnskapsbasert praksis. Viktigst av alt, de kan ta utgangspunkt i kommunens utfordringer og muligheter og bidra til praksisbasert evidens. Ph.d.-kandidater fra offentlig sektor-ordningen kan, med sin kompetanse og kjennskap til ulike forskningsarenaer, spille en viktig rolle i å bygge nettverk mellom kommuner og akademia, et nettverk vi er avhengige av for å bygge et sterkt forskningsmiljø.
For å få til dette, må kommuner ses på som en likeverdig partner i forskningssamarbeid, og ikke som en ekstern finansieringskilde for akademia i felles prosjekter. Etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) forsterker denne muligheten, og vil kunne fungere som ei plattform for å bygge broer mellom forskning og praksis, samtidig som de sikrer at kommunenes kunnskapsbehov blir møtt.
Bedre tjenester for innbyggerne
Ved å skape gode karrieremuligheter for forskere og gjøre forskning til en del av kommunenes strategiske arbeid, kan vi bidra til at investeringen i offentlig sektor ph.d. gir bedre tjenester for innbyggerne. En kultur der forskning ikke bare produseres, men aktivt anvendes til å forme fremtidens kommuner kan skapes ved at det satses på å bygge en kunnskapsbasert og bærekraftig offentlig sektor som er klar til å møte morgendagens utfordringer.
