Publisert 17. januar 2017 kl. 09:18
Norske forskere kommer ikke utenom Forskningsrådet, som fordeler over en fjerdedel av alle offentlige forskningskroner. Mange har klaget over at det tar for lang tid å skrive søknader. De fleste får avslag. Samtidig mener Forskningsrådet at det skrives for mange dårlige søknader.
Som Forskerforum skrev fredag, forbereder Forskningsrådet seg på kraftige kutt. Regjeringen har nemlig bedt et ekspertutvalg komme med kuttforslag tilsvarende 10 prosent av administrasjonsutgiftene deres, altså mer enn 80 millioner kroner. Administrerende direktør Arvid Hallén har skrevet et notat til Forskningsrådets hovedstyre der han skisserer mulige innsparingstiltak.
Gebyr og karanteneordning
For å redusere antall søknader som ikke holder mål, kan et gebyr på søknader og en karanteordning være aktuelle tiltak, står det i notatet, som hovedstyret sluttet seg til.
For det er svært ressurskrevende å behandle søknader.
Forskningsrådet gir søknadene de får en karakter fra én til syv. Søknader med karakteren fire eller dårligere blir stort sett alltid avslått. Rundt 45 prosent av søknadene til forskningsprogrammene havner under denne grensen.
Administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén. Foto: Forskningsrådet
– At en betydelig andel får relativt svak vurdering, er et uttrykk for at vi får for mange svake søknader, sier Hallén.
Sperret i ett år
Derfor vurderer Forskningsrådet en straff for de svakeste søknadene, som i verste fall kan innebære at man ikke får sende inn ny søknad på ett år.
– En karanteneordning kan for eksempel være at hvis man har søkt og fått karakter under et visst nivå, må man stå over ett år. Det er et incentiv for å anstrenge seg når man søker, sier Hallén.
– Ser du problemer med dette?
– Ja, man skal tenke seg veldig nøye om får man innfører det, men i noen tilfeller vil det kunne oppfattes som legitimt. Hvis en person tre år på rad sender en søknad som vurderes til karakteren tre eller fire, og han etter det tredje året får en karantene på ett år, tror jeg alle vil synes at er legitimt.
Debatt: Fagmiljøa sikrar kvalitet, ikkje Forskningsrådet
Om gebyrer sier han:
– Det er mange eksempler på at man må betale for å være med i en konkurranse. Det koster å være med i Birkebeineren. Det kan for eksempel være at hvis du sender en søknad som ikke vurderes til høyere enn fire, så koster det deg 10 000 kroner. Det vil gjøre at man tar en ekstra runde med søknadene, sier han.
Koster 15 000 kr pr. søknad.
Nesten halvparten av søknadene er altså ikke gode nok til å kunne få støtte. Ifølge Forskningsrådets koster det dem mellom 15 000 og 17 000 kroner å behandle én enkelt søknad. Forskningsrådet behandler rundt 5000 søknader i året.
– Hvorfor koster det så mye?
– En søknad må først plasseres der den faglig hører hjemme. Så må det hentes folk inn til faglige paneler som skal vurdere søknaden. Bare innenfor Fripro (fri prosjektstøtte, journ. anm.) er det over 40 paneler. Dette er folk som er rekruttert fra hele verden, forteller Hallén.
Og fortsetter:
– Så skal de lese søknadene. De får et honorar for hver søknad. Så skal søknaden bedømmes. Normalt bekostes reise til Norge, hvor de vanligvis har møte i to eller tre dager. Så skal det tas videre til en fagkomité som gjør en endelig prioritering. Så skal det skrives tilbakemelding, hvor søker har krav på en substansiell begrunnelse. Det er et ganske omfattende apparat som settes i gang for å gi gode vurderinger av søknadene.
Debatt: Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd
– Koster lite å sende søknad
Hallén understreker at han håper Forskningsrådet slipper å innføre gebyrer og karanteneordning.
– Det er andre måter som kan være mer interessante, nemlig at institusjonene tar et mye større institusjonelt ansvar for søknadsarbeidet, sier han og viser til et universitet i Canada.
– Når det kom utlysninger tok de intern runde på hvem som hadde gode ideer som de kunne legge litt ressurser i. Det resulterte i at de fikk færre, men bedre søknader. De fikk en høyere tilslagsprosent. Det handler om å skape incentiver så man kan få færre, men bedre søknader og dermed spare ressurser både for Forskningsrådet, men også for miljøene selv.
– Har folk for lav terskel for å sende søknader?
– Det koster i alle fall lite å sende en søknad. Gjenbruk er vel vanlig hvis du har en du har brukt i andre sammenhenger, som du kan tilpasse.
Les også:
