Fra kassettspiller til nettundervisning
LUKK

Fra kassettspiller til nettundervisning

Av André Avias, dosent

Publisert 13. mai 2016 kl. 09:33

En godt bevart hemmelighet? Ved Høgskolen i Østfold har nettundervisning i språk allerede eksistert i over 10 år.

André Avias er dosent ved Høgskolen i Østfold.

André Avias er dosent ved Høgskolen i Østfold.

Hvem som var først med et «nytt produkt» er alltid gjenstand for diskusjon. Vi ønsker selv å bidra med noen innspill til diskusjonen. Mercedes reklamerer gjerne med å si at de var først med å produsere biler, og det kan nok forsvares siden andre små produsenter fra den tiden for lengst er borte. Samtidig er det få som vet at den første «automobil» (= selvbevegelig), var det en franskmann – Joseph Cugnot – som bygde i 1769, dog den var drevet av en dampmaskin. Unge mennesker i dag tror kanskje at dataverdenen alltid har vært eiet av Apple og Microsoft. De litt eldre blant oss vet bedre.

Blant de første

Derfor er det viktig å formidle informasjon om fortiden for kommende generasjoner. I skoleåret 2005–2006 startet vi ved Høgskolen i Østfold i Halden vårt synkront online nettstudium i fransk, som fortsatt er oppe og går. Vi regner derfor med å være blant de første – hvis ikke det første og eneste synkrone og i sanntid språkstudium i Norge. Lenge før iPad (2010) og iPhone (2007) var et vanlig og uunnværlig leketøy, før streaming ble bedre kjent som MOOC, og samtidig som Youtube kom på markedet, hadde vi et tilbud om fremmedspråk 100 prosent online, med nettundervisning i sanntid.

Andre nettstudier som fantes da, gjerne innenfor IT og økonomi, var asynkrone og epost-baserte. Siden fremmedspråk i stor grad er et mestringsfag – og fransk er lite hørbart i det norske landskapet – var det viktig for oss å utvikle et konsept hvor muntlig interaksjon, uansett emne (litteratur eller kulturkunnskap), skulle spille en stor rolle i vår didaktiske tilnærming. Etter noen undersøkelser fant vi ut at nettmøteplattformen Elluminate (idag med navnet Blackboard Collaborate) var best egnet siden den var utviklet i Canada for K12-fjernundervisning i sanntid. Vi måtte også lære oss å publisere på nettet dokumenter i ulike formater, gjerne lydfiler og videosnutter også. Vi kan i dag si oss fornøyd med resultatet. Våre språkkolleger i Halden (engelsk, spansk og tysk) underviser alle i dag (med litt ulike konsepter) på nettet. Og i 2016 viser tallene i samordna opptak at vårt språkmiljø har fått 530 påmeldte primære søkere til årstudiene.

Hemmeligheter

Dette er dessverre en godt bevart hemmelighet (som avsløres nå), og det av to hovedgrunner: Den første er «beliggenheten»; Halden og Østfold som utdanningssteder er like fjerne eller eksotiske som Finnmark sett fra Oslo. Den andre grunnen er at (fremmed)språk er et fagfelt som veldig få bryr seg om. Selv om temaet engasjerer mange i private sammenhenger, blir interessen raskt borte i det profesjonelle livet. Det er utvilsomt merkelig siden vi som art har bygd våre sivilisasjoner med språk som verktøy. Både matematikk og språk er «grunnsteiner» (grunnferdigheter) som alle andre fag og disipliner er avhengig av. All forskning og kunnskapsformidling må formuleres og gis en språklig form, en form som ikke bare er enkle ord og grammatikk, men en tekststruktur basert på ulike tekstgenrer innenfor ulike tekstdiskurser. En «språkform» oppstår i en historisk kontekst, en kultur (eller flere) preget av fortiden, av evolusjon og tekniske nyvinninger: blogg som genre kan nevnes her som eksempel. Det er et stort kunnskapsfelt med stor betydning for fremtiden som noen språkforskere arbeider med daglig i det skjulte…