Men overfor Klassekampen slår Eggum likevel fast at de ikke får gjort noe med at fjorårets oppgjør ble spist opp av rekordhøye priser.
I lønnsoppgjørene er ett forbund viktigere enn de andre, nemlig Fellesforbundet, som organiserer de såkalte frontfagene, altså arbeiderne i konkurranseutsatt industri.
Fakta
Hovedoppgjør 2022
* Tariffvåren starter alltid med forhandlingene innenfor det såkalte
frontfaget, som tar utgangspunkt i Verksted-/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet. Disse forhandlingene har i år frist
1. april. Den økonomiske rammen fra frontfaget danner et utgangspunkt for lønnsveksten i de øvrige tariffområdene.
*
30. mars legger Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (
TBU) fram sin rapport. TBU beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge, og skal bidra til at partene i lønnsoppgjøret benytter samme tallgrunnlag i forhandlingene.
* Lønnsforhandlingene i
staten starter
20. april, og har frist til 30.april. Blir det ikke enighet går forhandlingene til mekling hos Riksmekleren.
Meklingsfristen er satt til
23. mai. Blir det ikke enighet i en eventuell mekling, ender oppgjøret i konflikt.
* Lønnsforhandlingene i
kommunene og i Oslo kommune starter i april, med frist
30. april. Samme dag er det frist også i
Spekter.
Tirsdag vedtar forbundsstyret i LO største forbund i privat sektor sin politikk for årets oppgjør. Forbundsleder Jørn Eggum er klar på at økt kjøpekraft blir det viktigste i år.
– Det er et hårete mål i seg selv i de tidene vi er inne i, sier han.
I praksis betyr det at lønnskravene vil måtte være høyere enn den forventede prisstigningen. Det siste anslaget fra Statistisk sentralbyrå er at prisveksten i år vil bli 2,6 prosent.
Til VG søndag sa Eggum at det er tid for et løft etter to år der LO kun har krevd å opprettholde kjøpekraften. Eggum sa også at regjeringen må mer av strømregningen. Hvis ikke vil lønnskravet bli skrudd opp.