Frykter for forskningskvaliteten med aldrende forskere
LUKK

Frykter for forskningskvaliteten med aldrende forskere

Av Julia Loge

Publisert 23. mars 2018 kl. 16:24

Stadig flere ansatte over 67 år ved danske universiteter, betyr mindre til lønnsmidler for unge forskere. Det kan bety at kunnskap går tapt.

«I framtiden kan det tynne ut kvaliteten på dansk forskning», står det i en fersk rapport fra Danmarks forsknings- og innovasjonspolitiske råd.

Andelen professorer over 67 år har steget fra rundt 5 prosent til 15 prosent, som tilsvarer omkring 300 personer. Samtidig har universitetenes lønnsutgifter til faste, vitenskapelig ansatte over 67 år fordoblet seg, står det i rapporten. Nå bruker danske universiteter 3,7 prosent av lønnsmidlene sine på ansatte over 67 år, en fordobling fra 1,7 prosent i 2009.

Yngre forskere er eksternt finansiert

Det speiles i et tilsvarende fall i lønnsmidler til yngre fast ansatte forskere i de samme stillingskategoriene, slår rapporten fast. De yngre forskere er i økende grad eksternt finansiert.

Det danske rådet mener at dette kan bli en utfordring, for «i et sunt karrieresystem skal det være en åpen flow», altså at eldre går av og yngre kommer inn.  «Det kan bidra til manglende karriereveier for yngre talent og føre til at dansk forskning taper talent og kunnskap».

Også i Sverige har antallet vitenskapelig ansatte over 67 år blitt mer enn tredoblet fra 2006 til 2016, ifølge rapporten.

– 68-erne har blitt 68 år og eldre

Ifølge de siste tallene fra Forskerpersonalregisteret til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er rundt 40 prosent av professorene i Norge over 60 år.

– I 1970-årene skjedde en stor ekspansjon i høyere utdanning, mange unge folk ble lærere ved universiteter og høyskoler, sier Gudmund Hernes i en reportasje i Forskerforum.

Sosiologiprofessoren og den tidligere utdanningsministeren er nå 76 år, og han var selv del av veksten i 70-årene som nå avtegner seg som store kull med pensjonister.

– Jeg pleier å si at da jeg kom til Universitetet i Bergen i 1969, kunne enhver tilfeldig forbipasserende bli professor. Men nå er 68-erne blitt 68 og eldre og må forlate sine poster, sier Hernes.

Les reportasjen: Generasjonsskiftet i akademia betyr ikke åpen dør for yngre forskere

Utreder karriereveier

«En forskerkarriere er i dag veldig annerledes enn den var for tjue år siden», konstaterer Danmarks forsknings- og innovasjonspolitiske råd.

Derfor jobber de med en utredning om karriereveier i forskningen. Nå har de presentert den første rapporten, og de vil komme tilbake til forskningen som de eldre forskerne leverer og årsakene til at flere står lenger i jobb.

  • Les mer: