Publisert 22. april 2014 kl. 08:22
– Noen må ta ansvar for å si hvor alvorlig reaksjonen på fusk skal være, sier Jan Fridthjof Bernt, som mener straffereaksjonene i det nye lovforslaget er for uklare.
– Blir du kastet ut av et doktorgradsprogram på grunn av fusk, så er det vel ikke urimelig at det blir vanskelig å få muligheten igjen, sier statssekretær Bjørn Haugstad.
– Jeg syns det er innholdsmessige svakheter ved dette forslaget, og rettssikkerheten til doktorgradsstipendiatene er ikke godt nok ivaretatt, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen (UiB).
Eksperten på forvaltningsrett mener forslaget til ny universitets- og høyskolelov (UH-lov) har flere svakheter. Særlig bekymret er han overfor doktorgradsstipendiatenes rettssikkerhet. Lovforslaget innebærer en innskjerping i tilfeller der en stipendiat blir tatt i forskningsfusk, men med stor usikkerhet med tanke på straffereaksjon, mener Bernt.
Utløst av UiB-sak
Endringen i loven kommer, ifølge Bernt, som følge av en sak ved Universitetet i Bergen, der en doktorgradsstipendiat ble permanent kastet ut av universitetet på grunn av manglende siteringer i avhandlingen. Stipendiaten mente det var en overseelse og ønsket å levere avhandlingen på nytt. Etter flere klagerunder trådte Sivilombudsmannen inn og klargjorde rettsanvendelsen: Stipendiaten skulle bli ansett som en student, som maksimalt kan utestenges fra universitetet i ett år. Stipendiaten er nå tilbake ved universitetet og får en ny mulighet til å levere avhandlingen.
– Etter alt å dømme er det saken i Bergen som har utløst dette. Departementet har gitt uklare signaler blant annet i lovforarbeidene, og institusjonene har gått seg vill i regelverket. Det førte til at Universitetet i Bergen traff et vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsstudium som de ikke hadde hjemmel til. Slik hjemmel får de nå, sier Bernt.
For mild reaksjon
Lovforslaget innebærer at institusjonen kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsstudiet på grunn av fusk eller på grunn av at kandidaten i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen. Bernt understreker imidlertid at det har vært mulig å kaste ut doktorgradsstipendiater også med dagens lovverk, men sanksjonene har kanskje ikke vært like sterke som institusjonene hadde ønsket.
– Det har vært en uklarhet fra departementets og institusjonenes side om hva man kan gjøre hvis en doktorgradsstipendiat har fusket i den innleverte avhandlingen. Departementet har lagt til grunn at loven ikke har gitt tilgang til utestengning av doktorgradskandidater. Det er en misforståelse som har forplantet seg til institusjonene, som har vedtatt egne bestemmelser om tvungen avslutning av doktorgradsstudiet, uten den nødvendige hjemmel i universitets- og høyskoleloven. Etter at Sivilombudsmannen har påpekt dette, fremmer nå departementet et forslag om en ny bestemmelse. Dette forslaget avspeiler også at man har ment at sanksjonene etter den generelle bestemmelsen om fusk er for milde, fordi kandidatene i dag bare kan utestenges i ett år.
«Fengselsstraff» på ubestemt tid
Bernt mener det er bra at det vedtas egne bestemmelser om situasjoner der doktorgradsstipendiater tas i fusk, men mener samtidig utkastet til ny UH-lov innebærer for stor uklarhet rundt straffereaksjonene.
– Det er prinsipielt riktig å få en egen bestemmelse om dette, og man kan godt forestille seg situasjoner hvor overtredelsene er så alvorlige at bortvisning i ett år vil være en for mild reaksjon. Men etter den nye lovbestemmelsen skal det foretas utestengning fra universitetet på ubestemt tid på grunnlag av svært lite presise kriterier, sier Bernt som mener det er et stort rettssikkerhetsproblem når verken doktorgradskandidaten eller det organ som treffer vedtaket vet for hvor lang tid en slik utestenging skal virke.
– Det sies i forarbeidene at en utestengning ikke betyr fullstendig utestengning, men at man må søke opptak på nytt. Da blir det hengende litt i luften hvor lenge utestengningen varer, og det mener jeg er prinsipielt sterkt uheldig at man ikke tar stilling til i et slik vedtak. Noen må ta ansvar for å si hvor alvorlig reaksjonen på fusk skal være. Det er som at man blir puttet i fengsel uten å få vite når man kommer ut. Jeg reagerer også på at man ikke er villig til å gi stipendiatene samme rett som studentene til å få dekket saksomkostningene ved en så sterk reaksjon. Studenter som tas i fusk, får uten videre dekket advokathjelp. I vår sammenheng er det tale om en beskyldning som er dramatisk mye mer ødeleggende for den det gjelder enn studentfusk, og jeg synes departementets holdning til dette er ganske ufølsom og hjerteløs.
KD: – Ikke urimelig reaksjon
I en uttalelse i forbindelse med oversendelsen av proposisjonen til Stortinget sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at lovforslaget er tråd med dagens praksis.
– Jeg vil presisere at hensikten med lovendringen ikke er å legge nye føringer på dette feltet, men kun å lovfeste gjeldende praksis. Dette vil gi større forutsigbarhet for både utdanningsinstitusjonene og kandidatene, sier Isaksen.
Hva gjelder uforutsigbarheten i straffereaksjonen som Bernt påpeker, utdyper statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, at det ikke er snakk om dom eller straff. Han mener det må være opp til universitetet eller høyskolen å vurdere om en person er skikket til å levere en doktorgrad eller ikke.
– Hvis du blir funnet uskikket til et yrke, vil du ha problemer med å få omgjort den skikkethetsvurderingen. Blir du kastet ut av et doktorgradsprogram på grunn av fusk, så er det vel ikke urimelig at det blir vanskelig å få muligheten igjen. Dette er ikke snakk om å sone en dom og det er ikke en straff. Hvis man blitt tatt i forskningsfusk er det ikke sånn at du skal sone i to år og så er det bare å starte igjen, sier Haugstad til Forskerforum
– Handler denne innskjerping overfor doktorgradskandidatene om en likestilling av stipendiater og «vanlige» forskere?
– Det har ikke vært motivet, men vi har lagt vekt på at doktorgradskandidater som blir tatt i fusk ikke skal behandles strengere enn forskere. Det har vi først og fremst sikret ved at terskelen for hva som kvalifiseres som forskningsfusk blir den samme. Doktorgradskandidaten skal ha samme rettssikkerhet som en annen vitenskapelig ansatt.
Dr. philos – et smutthull
Et lite smutthull kan fortsatt eksistere dersom man blir utestengt fra doktorgradsprogrammet på grunn av fusk. Jan Fridthjof Bernt mener det er en uklarhet i lovforslaget rundt dr.philos-graden. En utestenging fra et doktorgradsprogram, behøver ikke hindre noen i å levere en avhandling som en dr.philos-avhandling, også kjent som den frie doktorgraden som man kan levere uten å være opptatt til et program med veiledning.
– Mange institusjoner har fortsatt den gamle dr. philos-graden, som ikke krever en formell doktoropplæring, og som man kan søke på uten å ha gjennomført doktorprogrammet. Det må sies uttrykkelig i loven hvis meningen er at man også blir utestengt fra dr. philos, sier Bernt.
Statssekretær Bjørn Haugstad ser det derimot som unaturlig at dr. philos-graden skal brukes som en nødløsning for fuskere. Derimot kan dr. philos være en utvei for de som er kastet ut på grunn av sviktende gjennomføringsevne.
– Jeg ser for meg at hvis man er kastet ut av et doktorgradsprogram, vil det ikke være naturlig at du får levere den samme avhandlingen for vurdering som dr. philos. Den andre mekanismen som ligger i dette forslaget er at vi lager en hjemmel for tvungen avslutning av doktorgradsløpet dersom kandidaten ikke er i stand til å fylle opp avtalen. Det vil si at hvis man innser at kandidaten ikke kommer til å kunne gjennomføre arbeidet, blir kandidaten utestengt. Men i slike tilfeller vil dette ikke hindre at man får muligheten til å bli vurdert for en dr. philos-grad.
