Gir næringslivet ansvaret

Av Forskerforum

Publisert 29. mai 2012

Norsk næringsliv investerer mindre i forskning enn i sammenlignbare land, viser forskningsbarometeret som legges frem i dag.

gir-n-ringslivet-ansvaret


– Det er lavtrykk på næringslivssiden, sier Kristin Halvorsen.

gir-n-ringslivet-ansvaret


Myndighetene må lage virkemidler istedenfor å være misfornøyd, sier Paul Chaffey.

Fakta

 

  • Ottosen-komiteen 1970: La grunnlaget for delingen mellom distriktshøyskoler og universiteter.
  • Hernes-utvalget 1988: Utredning som resulterte i høyskolereformen i 1994, da 98 statlige høyskoler ble slÃ¥tt sammen til 26.
  • Mjøs-utvalget 2000: Utredning som gjorde det lettere for høyskoler Ã¥ bli universitet.
  • Stjernø-utvalget 2008: Utredning som foreslo Ã¥ rasjonalisere 38 institusjoner til 8–10 landsdelsuniversiteter.

 

I dag legger Kunnskapsdepartementet frem sitt årlige forskningsbarometer, en gjennomgang av tilgjengelige tall om norsk forsknings- og innovasjonsinnsats. Der kommer det frem at norsk næringsliv sakker akterut i den globale konkurransen om å skape kunnskapsbasert næringsliv, skriver Aftenposten.

Lavtrykk i forskningen

I forhold til næringslivet i landene vi sammenligner oss med, har norsk næringsliv lavere vekst i utgifter til forskning og utvikling (FoU), mindre samarbeid med internasjonale aktører og mindre samarbeid med kunnskapsinstitusjoner i eget land. Næringslivet i Norge finansierer også en lavere andel av forskning ved kunnskapsinstitusjonene enn for eksempel Nederland og Finland, og færre norske bedrifter har innført nye produkter eller prosesser og de søker sjelden om patenter for nye produkter og ideer, skriver Aftenposten.

– Vi kaller det et lavtrykk på næringslivssiden. Det er en utfordring, og paradoksalt med den situasjonen vi har i Norge: Mens en rekke land i Europa sliter med høy gjeld, lav vekst og skyhøy arbeidsledighet, satser vi lite på forskning og utvikling. Og med vi mener jeg næringslivet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til avisen.

Utfordrer næringslivet

Hun mener ikke at den offentlige innsatsen er en del av den lave satsingen.

– Når du ser på hvor mye som investeres i forskning og utvikling per innbygger, ligger Norge høyt i offentlig satsing målt mot landene vi sammenligner oss med, mens næringslivet ligger lavt. Det er her den største utfordringen ligger. Jeg utfordrer næringslivet til å tenke langsiktig. Samtidig som næringslivet i Europa på en brutal måte tvinges til omstillinger, må norsk næringsliv bruke handlingsrommet vi har nå til å se hva som kommer rundt det neste hjørne. Så skal også vi gjøre vår del av jobben.

Diskusjonen mellom den rødgrønne regjeringen og næringslivet når det gjelder forsknignsinnsats er imidlertid ikke ny. NHO har flere ganger hevdet at det er næringslivsstrukturen i Norge som er skyld i den lave forskningsinnsatsen.

Paul Chaffey, leder i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter Abelia, understreker at mye av norsk næring er råvarebasert, eller basert på et høyt norsk forbruk av varer og tjenester.

– Trenger statlige virkemidler

– Er problemet at vi har så mye av den typen næringsliv? Ja, over tid får vi da en sårbarhet om vi ikke utvikler et mer kunnskaps- og forskningsbasert næringsliv i Norge. Men da må myndighetene gjør det mer lønnsomt for bedriftene å forske! Istedenfor å gå rundt og måle og si at de er misfornøyd, må de lage virkemidler som skaper endring, sier Chaffey.

Han trekker frem nedleggingen av gaveforsterkningsordningen i fjor som et grelt eksempel: Private penger til forskning og utvikling ble da kvittert med offentlige bevilgninger, en mulighet som nå er borte.

Halvorsen vil ikke innrømme skyld på statens vegne.

– Jeg tror ikke vi gjennom nye incentiver kan overtale næringslivet til noe de ikke er interessert i selv. Hovedutfordringen må være at næringslivet selv er seg dette bevisst i alt de gjør, sier Halvorsen.