Publisert 28. august 2013 kl. 09:56
– Forskerforbundet forsøker alltid å ivareta alle medlemmene og å fremme deres interesser på en best mulig måte, sier leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad.
Denne uken rapporterte Uniforum at Kristian Gundersen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, melder seg ut av Forskerforbundet. Han sier han lenge har vært nær en utmeldelse, men at det som fikk begeret til å renne over var siste uttalelse fra forbundets leder Petter Aaslestad. I Uniforum uttalte Aaslestad skepsis til forslaget fra Gundersen om å opprette et eget forskerombud for å ivareta forskeres interesser.
– Nører opp under myter
– Vi har mistet store deler av universitetsdemokratiet og den frie stillingen vi har hatt, til fordel for mer tradisjonell linjeledelse. Vi ser stadig at akademisk frihet forvitrer og angripes. Retten til å velge egne forskningstemaer og retten til frie ytringer begrenses. Jeg har bedt om å vurdere et eget forskerombud for å balansere ledelsesmakt og administrativ makt. Når da min egen fagforeningsleder svarer at «professorer greier seg, skulle man tro», fikk det begeret til å renne over, sier Gundersen. – Men det har modnet lenge altså.
– Hva var det ved denne uttalelsen som gjorde at det rant over?
– Han tok ikke forslaget mitt på alvor og selve formuleringen nører opp under myten om professorer som en privilegert og allmektig gruppe. Slik er det absolutt ikke lenger, hvis det noen gang har vært det. Han burde holde seg for god for slike stereotypier. Jeg har forståelse for at journalisten velger det mest slående poenget, men jeg syns det var upassende sagt.
– Katastorfal lønnsutvikling
Gundersen mener også at Forskerforbundet ikke har klart å ivareta hans interesser som professor spesielt, og forskeres interesser generelt.
– Forskerforbundet er en dårlig fagforening, på flere måter. Lønnsutviklingen for min gruppe, professorer ved et forskningsuniversitet, har vært katastrofal. Forskerforbundet har heller ikke vært gode i forskningspolitiske spørsmål. Spesielt syns jeg forbundet har vært for lite opptatt av forskernes frihet og autonomi, sier Kristian Gundersen med henvisning til debatten om tidsregistrering av forskeres arbeidstid.
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad ønsker ikke å kommentere enkeltvise utmeldelser, men sier med henvisning til denne saken at han ikke mente å kvele lokalt engasjement.
Aaslestad: – Ikke min intensjon
– Da jeg uttalte meg til Uniforum om forskerombud, vektla jeg den utsatte posisjonen til stipendiater og midlertidige ansatte, når det gjelder akademisk frihet. Det er bra at man holder en debatt gående om betingelser for akademisk frihet, den kan sikkert ytre seg forskjellig ved de ulike institusjoner og det var ikke min intensjon å «ta ned» den lokale debatten ved UiO. Jeg så for meg at forslaget gjaldt opprettelsen av et nasjonalt forskerombud, sier han til Forskerforum.
Gundersen mener Forskerforbundet har et stort forbedringspotensial nettopp når det gjelder akademisk frihet, men har heller liten tro på at det er mulig å gjennomføre endringer. Til det er organisasjonen for mangfoldig, mener han.
– Jeg syns organisasjonen må være mye tydeligere på akademiske kjerneverdier. Men jeg er redd det ikke er så mye å gjøre med Forskerforbundet, for det er en veldig bred organisasjon med veldig mange medlemmer som ikke er forskere. Det fører til at det er for mange hensyn å ta og at organisasjonen ikke klarer å være effektiv for forskere. Jeg skulle ønske vi fikk et virkelig fagforbund for forskere, som Legeforeningen er for leger.
Aaslestad mener på sin side at spredningen i medlemsmassen er en fordel.
Vil at flere bryter ut
– Forskningssektoren er mangfoldig og omfatter mange institusjoner og stillingstyper og Forskerforbundets medlemsmasse reflekterer dette. En mangfoldig medlemsmasse kan selvsagt representere en utfordring, men er samtidig en stor styrke som bidrar og har bidratt til å gi forbundet den innflytelse og betydning vi har i dag. Generelt vil jeg si at Forskerforbundet alltid forsøker å ivareta alle medlemmene og å fremme deres interesser på en best mulig måte.
Gundersen har nå meldt seg inn i Norsk tjenestemannslag (NTL). Aller helst skulle han ønske seg en fagforening bare for forskere, selv om han ser at det kan være vanskelig å få til.
– Bør andre gjøre som deg og melde seg ut?
– Det får de vurdere selv. Men jeg kunne ønske meg at noen brøt ut og laget et virkelig Forskerforbund. Noe av problemet er at forskere som regel er glødende fagmennesker, mens det ikke er mange av oss som har vært villige til å gå inn å drive fagforeningsvirksomhet.
– Kunne du tenke deg å starte din egen fagforening?
– Nei. Det har jeg ikke kapasitet og legning til. Det illustrerer kanskje noe av problemet.
