Publisert 28. november 2024
Enorm arbeidskapasitet. Kan ikke finne på å møte uforberedt. Klare målsettinger som hun ikke viker fra. Men også en som helst vil ha det på sin måte. Skyr ingen midler, ifølge noen. Og legger gjerne usjenert ut om sin evne til å jobbe mye.
Guro Lind var et ubeskrevet blad for mange da hun entret fagforeningskretser og ble leder for Forskerforbundet i 2019. Lind, opprinnelig kreftforsker, hadde riktignok ledet lokallaget ved Radiumhospitalet og vært med på å starte Akademiet for yngre forskere, men hun var langt fra noen fagforeningspamp som har vært i fagbevegelsen hele livet, oppsummerer en kilde. Men som lederen for Forskerforbundets valgkomité sa den gangen: «Hun tok oss med storm.»
I desember takker Lind for seg som leder for Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unios statsutvalg. I løpet av seks år har hun fått Unio-forbundene med på å skifte samarbeidspartnere, fra LO og YS til Akademikerne, og hun har vært ansiktet utad for mange tusen streikende i en bitter arbeidslivskonflikt. Parallelt har hun opprettholdt karrieren som kreftforsker.
Hvor tar hun det fra? Forskerforum har snakket med folk som har fått bryne seg på personligheten Guro Lind.
Overgangen til nye tariffpartnere forutsatte møysommelig arbeid, og det tok tid å overbevise Politiets Fellesforbund. Men tidligere leder Sigve Bolstad oppsummerer Linds profesjonelle gjerning slik: «prosess prosess prosess».
– Hun vil ikke bli tatt for en dårlig prosess, ikke bare overfor meg, men også overfor de andre forbundene, sier Bolstad, nå statssekretær fra Senterpartiet i Justisdepartementet.
Hun forbereder seg skikkelig godt, og så spisser hun budskapet. Budskapet skal ikke være til å misforstå.
– Hvis man beveger seg langt unna målet, er hun kjapp til å catche det, sier Bolstad, og forteller at en irritert Guro ikke er til å ta feil av. Man ser det på hele kroppen og hører det på tonen.
– Hun kunne bli noe strammere i væremåten hvis man kom til et punkt der noen ville gjøre det på en annen måte. Hvis hun ikke var enig, trykket hun på repeat-knappen og startet på nytt med samme argumentasjon, sier Bolstad.
– Prosess prosess prosess, sier du. Er hun typen til å gi seg?
– Jeg har ikke erfaring med det, nei.
Når statens forhandler, personaldirektør Gisle Norheim, tenker på Guro Lind, er det tre ord som slår ham: strategisk, forberedt og temperamentsfull.
– Hun har følelsene utenpå seg. Det går inn på henne og hennes følelsesregister når hun mener noe sterkt. Og dette er ikke sagt som noe negativt, sier Norheim.
Regelen er at det som skjer i forhandlingsrommet, forblir i forhandlingsrommet. Norheim vil derfor nødig begi seg ut på noen personkarakteristikk av sin tariff-motpart. Men han kan avsløre dette: Norheim og Lind møtes ikke bare under forhandlinger og meklinger, de tar seg også tid til «bilaterale gåturer» på områder i Oslo sentrum Norheim oppgir som «hemmelige».
– Vi har hatt våre kamper, uten at jeg skal bryte fortroligheten med partene. Jeg har investert mye i å få til en god relasjon med Guro, sier Norheim.
Det passer seg heller ikke for en riksmekler å karakterisere partene, mener Mats Wilhelm Ruland, som reagerer lattermildt på Forskerforums henvendelse. Ruland har møtt mange typer mennesker i sin gjerning som mekler. De fleste er ryddige og ordentlige, men noen skiller seg ut ved å være tverre, hissige eller ty til hersketeknikker, forteller han. Ruland plasserer Lind blant de mer skikkelige.
– Noen spesielle hendelser du husker?
– Ja! Men det er ikke hendelser jeg kan fortelle om. Men ja, det er det. Jeg skulle gjerne fortalt, sier Ruland, og skylder på taushetsplikten.
«Utdanningsfiendtlige» er blant merkelappene Lind har brukt om LO. Hun har tilbrakt mange timer i forhandlingsrommet sammen med Egil André Aas, leder i LO stat, men nå «er en æra over», sier LO-nestoren, som i likhet med Lind går av i høst.
– Hun er en person som ikke er vanskelig å lese. Det er ikke mangel på engasjement. Det er i så måte vanskelig ikke å få med seg det hun framfører, sier Aas, som ellers nøyer seg med å ønske Lind «lykke til videre».
Ei dame med full kontroll, som kan alt og gjør veldig mye av jobben selv, oppsummerer Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund og nestleder i Unio stat.
– Jeg ser ikke for meg at hun ligger på sofaen og ser på Netflix, sier Skatvold.
– Lind dukket først opp i mitt liv mens jeg fortsatt var menig medlem i Forskerforbundet, forteller Oddmund Hoel.
Den tidligere professoren i historie kjente med andre ord godt til Lind da han først ble statssekretær i 2021 og forsknings- og høyere utdanningsminister et par år senere. Han har kranglet mye om statsbudsjettet med Forskerforbundet-lederen, men at regjeringen og Senterpartiet liksom ikke er opptatt av det akademiske, irriterer Hoel.
– Hun kan absolutt være polemisk, men hun er jo saklig. Altså, hun kan ha den egenskapen at hun kan karikere synet til motdebattantene og dra det litt langt, sier Hoel, som tolker karikeringen som at de innerst inne ikke er så uenige allikevel.
Men det er ikke bare som fagforeningsleder hun har gjort seg bemerket. Lind ble professor allerede som 36-åring, og som forsker er hun kjent for å ha en uvanlig evne til å tiltrekke seg forskningsmidler i millionklassen. Hege Marie Vedeld har kjent Lind i over 15 år, helt siden hun så Lind holde et foredrag, og bestemte seg for hvem hun aller helst ønsket seg som veileder på masteroppgaven. Siden har Vedeld tilhørt Linds forskergruppe, som holder stand til tross for at sjefen bare er til stede en gang i uka. For tiden forsker de blant annet på hvordan man kan unngå tilbakefall av blærekreft.
– Hun gir oss mye tillit. Vi prøver jo å ikke kontakte henne så mye, men hvis det haster, er hun alltid tilgjengelig på telefon for å hjelpe til, sier Vedeld.
Angående Netflix tar Skatvold feil, ifølge Njål Engløk, Linds ektefelle gjennom mange år. Skal Lind først koble av, går det i tv-serier på kveldstid og skiturer i Sørkedalen i 5–6-tiden om morgenen, helt uaffisert av mørke skiløyper. Ellers minner Linds atferd på hjemmebane mye om det profesjonelle bekjentskaper forteller.
– Hun er veldig målrettet, med en varme og omtanke for alle rundt seg. Samtidig er hun rasjonell, nesten skummelt rasjonell i enkelte situasjoner. Det er en kunst å diskutere med henne på hjemmebane. Det får jeg brynet meg på hver uke, sier Engløk.
For et par år siden gikk familien til anskaffelse av en schnauzer, som ifølge Engløk er en hunderase kjent for sin egenrådige og sta atferd.
– Bikkja har mye å lære av Guro på det feltet.
Engløk har mange ganger tenkt på hva som får ektefellen til å stå på så voldsomt. Han tror det henger sammen med et ønske om å gjøre noe for folk rundt seg «i liten eller stor målestokk», enten det handler om å bidra til enklere behandlingsløp for kreftpasienter eller om å endre politikken til det bedre for forskerstanden.
– Hun jobber mer enn noen andre jeg vet om. Når jeg hører folk si at de jobber mye, tenker jeg «jaja, dere skulle bare visst».
Les også:
