Publisert 13. august 2015 kl. 13:40
Kunnskapsdepartementet har fått flengende kritikk for behandlingen av endringene i universitets- og høyskoleloven. Ikke bare har departementet lagt høringen til sommerferien, men den nye lovteksten inneholder en klar feil og en endring som åpner for forskyvning i maktbalansen i universitets- og høyskolestyrene. Forskerforbundet leder Petter Aaslestad går langt i å kritisere departementet.
– Det er uheldig at saken ikke blir ordentlig belyst, og jeg opplever det som en form for usjarmerende arroganse. Det fremmer ikke den gode dialogen som vi alle er ute etter. Dette har vakt irritasjon både blant institusjonsledere og blant våre tillitsvalgte, sier Aaslestad til Forskerforum.
Overraskende kritikk
Han viser særlig til at en paragraf inneholder en konkret feil som radikalt endrer innholdet. Paragraf 9-3 viser til styresammensetningen, og i det nye forslaget står det at en av de ansattes representanter skal erstattes av en ekstern representant. Kunnskapsdepartementet bekrefter overfor Forskerforum at det er en ren feil. Petter Aaslestad beskriver imidlertid feilen som et resultat av hastverksarbeid.
Statssekretær Bjørn Haugstad svarer nå på kritikken. Han avviser at det var behov for noen lengre høringsfrist, og understreker samtidig at det var behov for å få loven raskt igjennom.
– Jeg er litt overrasket over kritikken, simpelt hen fordi endringene i høringen er kjent fra før, sier Haugstad.
En feil som ikke skal skje
– Endringene er diskutert, debattert og konkludert på med et bredt flertall i Stortinget. At ny hovedmodell blir tilsatt rektor, at styrene kan vedta dette selv med simpelt flertall har vært grundig debattert i offentligheten. Men lovsaker skal likevel høres. Begrunnelsen for at det har gått så raskt er av hensyn til sektoren selv. Den andre store endringen i det som er på høring, som også ble varslet i meldingen og diskutert i Stortinget, er endringen av styresammensetningen ved høyskolene. I dag utnevner fylkeskommunene to av fire eksterne styremedlemmer. Høyskolene mener det er en dårlig løsning. Vi skal ha flere nye styrer før 1.1.2016. Da var det et poeng å få denne lovendringen på plass så ny lov kan gjelde. For å rekke det måtte vi ha en slik høringsfrist.
– Er feilen i forslag til endringer i paragraf 9-3 en konsekvens av hastverksarbeid, og et tegn på at man burde ha gjort en grundigere jobb?
– Nei, det er det ikke. Det er et eksempel på at det noen ganger skjer en feil, en glipp, og noen ganger blir den ikke fanget opp i kvalitetskontrollen. Vi har aldri hatt til intensjon å endre antallet som skal velges blant de ansatte. Det mener vi kommer frem om man leser helheten i høringsutkastet.
– Er det en feil som er helt løsrevet fra det tempoet dere har jobbet med?
– Det er en feil som ikke skal skje, men vi vet at feil skjer. Det er ikke resultat av hastverksarbeid, men enkelte ganger fanges ikke slurvefeil opp.
Kan la en endring ligge
En endring i loven er imidlertid ikke luftet for offentligheten tidligere. Det er en endring av hvordan et universitetsstyre kan velge sin egen sammensetning. Tidligere krevde det to tredjedels flertall. Den nye lovteksten legger opp til at det kun skal behøves simpelt flertall. Det frykter professor Kristian Gundersen vil kunne føre til redusert makt for de ansatte.
– Hvorfor skal styrene kunne endre balansen ytterligere enn det loven i utgangspunktet legger opp til?
– Den endringen var ikke varslet på forhånd, men vi resonnerte at når vi gikk fra to tredjedels flertall til simpelt flertall for å endre mellom valgt og tilsatt rektor, mente vi det var naturlig å høre også en parallell endring for å endre styresammensetningen, sier Haugstad. – Allerede i dag ligger det en mulighet for styret til å vedta et eksternt styreflertall. Det eneste vi har foreslått er en lemping av flertallskravet. I det forslaget vil vi lese nøye de høringssvarene som kommer inn. Og vi vil foreta en vurdering om vi vil foreslå dette for Stortinget i etterkant. Vi har ingen prestisje knyttet til endringen.
– Forstår du at Kristian Gundersens reagerer på dette?
– Da jeg leste innlegget fra Gundersen i Aftenposten tenkte jeg at det var en formulering der som lyser av en manglende tillit til studentene. Hans scenario for hvordan det kunne skje var at de eksterne rotter seg sammen og at studentene måtte med. Jeg tenker at det er en fordel om vi har en like stor respekt for integriteten og kompetansen til alle styremedlemmer. Samtidig kan det godt være at flere styrer vurderer det dithen at å ha et krav om kvalifisert flertall vil virke stabiliserende på en god måte. Det kan være et argument som gjør at vi lar endringen ligge.
– Er du bekyrmet for relasjonen til sektoren som følge av denne saken?
– Jeg er ikke bekymret for relasjonen til sektoren som følge av denne saken.
