Halvorsen: Vil ikke betale for næringslivets forskning
LUKK

Halvorsen: Vil ikke betale for næringslivets forskning

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 16. august 2013 kl. 13:06

Urovekkende fra høyresiden, mener kunnskapsministeren.

halvorsen--vil-ikke-betale-for-n-ringslivets-forskning


Forskning er ikke en kioskvelter i Norge fordi vi har så god råd, mente FrPs Tord Lien. – Men i Sverige har de forståelse for hva forskning betyr for velferden i samfunnet, sa han.

Fakta
<

– Det er farlig om vi har et for kortsiktig og næringsrettet perspektiv på forskningen.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet paneldebatten under konferansen Forskning: samfunnsutvikling og næringsrettet forskning med å lange ut mot høyresidens forskningspolitiske fokus. Konferansen ble arrangert torsdag 15. august på Litteraturhuset av Forskningsalliansen, en sammenslutning av ulike parter i forskningssektoren, deriblant Forskerforbundet.

 Ap: Kritisk til treprosentsmålet

– I debatten etter forskningsmeldingen var partiene på Stortinget positive til mye, men mange etterlyste næringsrettet forskning og at vi må støtte mer opp om næringslivet. Det syns jeg var urovekkende, for jeg syns det viste et for kortsiktig perspektiv. Der er det et skille mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk.

Dermed svarte hun også på konferansier Kjetil Rolness’ invitasjon til å skjære ned til konfliktlinjene i forskningspolitikken, og droppe flosklene om å bygge «kunnskapssamfunnet».

– Ja, det blir lett sånne floskler, svarte Arbeiderpartiets Marianne Aasen som videre tok et oppgjør med ideen om å bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling. Det er kanskje ikke gjennomførbart i Norge, uten at det er noe å skamme seg over, argumenterte hun.

– Trenger målsettinger

 – Volvo alene forsker for ca. 15 milliarder kroner. Ericson for 37 milliarder. Ser vi til Norge er DnB det selskapet som forsker mest. De bruker to milliarder. Hvis vi skal kreve av norsk næringsliv at de skal forske mer, må vi gjøre en strukturendring, og det er et spørsmål om vi ønsker det når det er andre ting vi er konkurransedyktige på.

Opposisjonen var ikke villige til å gi opp ideen om å nå tre prosent av BNP, Høyre har tidfestet målet til 2030.

– Treprosentsmålet sier noe om hvilket ambisjonsnivå vi skal legge oss på, argumenterte Høyres Henning Warloe, og møtte støtte i Dagrunn Eriksen fra Kristelig Folkeparti.

Næringslivets initiativ

– Det er når vi måles på noe at vi kan oppnå noe, enten det gjelder forskning eller bistand. Treprosentsmålet er ikke av hensyn til forskningen, det er av hensyn til oss politikere. Vi ønsker at det politiske miljøet skal forplikte seg til noe og vi kan måles på det, sa Eriksen.

Guri Melby fra Venstre likte heller ikke antydningen fra Marianne Aasen om at Norge kan være fornøyd med dagens næringsstruktur som er mindre forskningsintensiv enn i våre naboland.

– Hun syns det er greit som det er, men jeg syns det er et problem at vi er for råvarebasert, sa Melbye og ble møtt av Halvorsen som spilte ballen over til næringslivet selv:

– Den viktigste drivkraften er at næringslivet selv erkjenner at de trenger kunnskap og forskning. Hvis vi skal finansiere næringslivets forskning, blir det for lite igjen til den offentlig finansierte forskningen.